Manntall

Manntall er oversikter over en del av befolkningsmassen. Tradisjonelt er de, som navnet antyder, en oversikt over mennene. I moderne tid finner vi særlig valgmanntall som oppgir alle stemmeberettigede og skattemanntall som oppgir de skattepliktige.

Som personalhistoriske kilder er manntallene fra 1660-åra og manntallet fra 1701 særlig viktige, da disse er en slags forløpere for de senere folketellingene.

Etter initiativ fra Titus Bülche ble det mellom 1664 og 1666 tatt opp en serie manntall, utført av sogneprestene og fogdene. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig, og bortsett fra enkelte enker som drev gårdsbruk, nevnes derfor ingen kvinner. Innbyggerne i byene og i Finnmark ble heller ikke tatt med. Manntallene skulle først bare omfatte menn (og gutter) som var 12 år eller eldre. I 1666 ble guttebarn ned til 1 års alder inkludert.

Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701 og omfattet landdistriktene i Norge sør for Finnmark. Alle gutter og menn ned til 1 års alder skulle registreres. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallene for Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme er også gått tapt.