Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248
redigeringer
→Slekt og familie: pirk
(Ny side: '''Margarete Ottilie Bonnevie''' f. Skattebøl (født 13. desember 1884 i Nes i Hallingdal, død 28. mars 1970 i Oslo) var…) |
(→Slekt og familie: pirk) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Margarete Ottilie Bonnevie.jpg|Margarete Ottilie Bonnevie.|Hentet fra ''Studentene fra 1942'' (1967)}} | |||
'''[[Margarete Bonnevie|Margarete Ottilie Bonnevie]]''' f. Skattebøl (født [[13. desember]] [[1884]] i [[Nesbyen kommune|Nes i Hallingdal]], død [[28. mars]] [[1970]] i [[Oslo]]) var forfatter og en av våre ledende kvinnesaksforkjempere. Hun sto sentralt i å få [[Norsk Kvinnesaksforening]] i gang igjen både i 1930-åra, da foreninga mer eller mindre lå i dvale, og i gjenoppbygginga av foreninga etter [[andre verdenskrig]]. Hun var også aktiv politiker for [[Venstre]] og hun var med på å grunnlegge [[Human-Etisk Forbund]]. | '''[[Margarete Bonnevie|Margarete Ottilie Bonnevie]]''' f. Skattebøl (født [[13. desember]] [[1884]] i [[Nesbyen kommune|Nes i Hallingdal]], død [[28. mars]] [[1970]] i [[Oslo]]) var forfatter og en av våre ledende kvinnesaksforkjempere. Hun sto sentralt i å få [[Norsk Kvinnesaksforening]] i gang igjen både i 1930-åra, da foreninga mer eller mindre lå i dvale, og i gjenoppbygginga av foreninga etter [[andre verdenskrig]]. Hun var også aktiv politiker for [[Venstre]] og hun var med på å grunnlegge [[Human-Etisk Forbund]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Hun var datter av overrettssakfører [[Ole Larsen Skattebøl (1844–1929)|Ole Larsen Skattebøl]] (1844–1929) og [[Karen Christine Poppe Rømcke (1854–1932)|Karen Christine Poppe Rømcke]]. Mora tilhørte slekta [[Rømcke]]. | Hun var datter av overrettssakfører [[Ole Larsen Skattebøl (1844–1929)|Ole Larsen Skattebøl]] (1844–1929) og [[Karen Christine Poppe Rømcke (1854–1932)|Karen Christine Poppe Rømcke]] (1854–1932). Mora tilhørte slekta [[Rømcke]]. | ||
I 1913 ble hun gift med | I 1913 ble hun gift med høyesterettsadvokat og senere høyesterettsdommer [[Thomas Bonnevie (1879–1960)|Thomas Bonnevie]] (1879–1960). Han tilhørte slekta [[Bonnevie]], og var sønn av skoledirektør og statsråd [[Jacob Aall Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aall Bonnevie]] og [[Susanne Bryn (1848–1927)|Susanne Bryn]]. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
Utover i 1930-åra ble hun en stadig tydeligere stemme ikke bare i kvinnekampen, men også som venstrepolitiker og antifascist. Hun kom inn i styret i Norsk Kvinnesaksforening i 1935, og året etter fikk hun med seg andre på å ta over foreninga og vekke den til live igjen. Fram mot krigen ble Norsk Kvinnesaksforening igjen aktiv og en ledende organisasjon i kampen for likestilling, med Bonnevie som leder. | Utover i 1930-åra ble hun en stadig tydeligere stemme ikke bare i kvinnekampen, men også som venstrepolitiker og antifascist. Hun kom inn i styret i Norsk Kvinnesaksforening i 1935, og året etter fikk hun med seg andre på å ta over foreninga og vekke den til live igjen. Fram mot krigen ble Norsk Kvinnesaksforening igjen aktiv og en ledende organisasjon i kampen for likestilling, med Bonnevie som leder. | ||
Under krigen ble Norsk Kvinnesaksforening nedlagt etter å ha blitt utsatt for razzia for [[Gestapo]]. Dermed lå den i ruiner da freden kom, og Bonnevie trådte igjen til for å få foreninga på fote. Hun gikk av som leder i 1946, men var aktivt medlem resten av livet. Hun deltok aktivt i debatter om kvinnesak i 1950- og 1960-åra. | Under krigen ble Norsk Kvinnesaksforening nedlagt etter å ha blitt utsatt for razzia for [[Gestapo]]. Dermed lå den i ruiner da freden kom, og Bonnevie trådte igjen til for å få foreninga på fote. Papirene Gestapo hadde beslaglagt kom aldri til rette, så det ble å starte med å bygge opp medlemsmassen på nytt. Hun gikk av som leder i 1946, men var aktivt medlem resten av livet. Hun deltok aktivt i debatter om kvinnesak i 1950- og 1960-åra. | ||
Politisk hadde hun et liberalt-demokratisk grunnsyn som førte til at Venstre ble et naturlig partivalg. I 1930-åra var hun leder i [[Oslo Venstrekvinnelag]], og hun var vararepresentant for partiet til Oslo bystyre. I 1934 ble hun medlem av den statlige komiteen for barnetrygdordninga. Da den skulle legge fram innstilling i 1937, leverte Bonnevie inn en egen mindretallsinnstilling. Der tok hun til orde for en omfattende lønnsreform basert på en forsørgerlønnskadde, som skulle omfordele midler til forsørgere. I boka ''Ekteskap og arbeide'' fra 1932 drøfta hun på en helt ny måte «kvinnens natur», og dette ble et viktig verk som endra den offentlige debatten. Hun ga senere ut flere bøker der kvinnesak var det sentrale temaet. | Politisk hadde hun et liberalt-demokratisk grunnsyn som førte til at Venstre ble et naturlig partivalg. I 1930-åra var hun leder i [[Oslo Venstrekvinnelag]], og hun var vararepresentant for partiet til Oslo bystyre. I 1934 ble hun medlem av den statlige komiteen for barnetrygdordninga. Da den skulle legge fram innstilling i 1937, leverte Bonnevie inn en egen mindretallsinnstilling. Der tok hun til orde for en omfattende lønnsreform basert på en forsørgerlønnskadde, som skulle omfordele midler til forsørgere. I boka ''Ekteskap og arbeide'' fra 1932 drøfta hun på en helt ny måte «kvinnens natur», og dette ble et viktig verk som endra den offentlige debatten. Hun ga senere ut flere bøker der kvinnesak var det sentrale temaet. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
* Lønnå, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Margarete_Bonnevie Margarete Bonnevie] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Lønnå, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Margarete_Bonnevie Margarete Bonnevie] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Margarete Bonnevie|nb}}. | * {{WP-lenke|Margarete Bonnevie|nb}}. | ||
*''Studentene fra 1942''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1942. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bonnevie, Margarete}} | {{DEFAULTSORT:Bonnevie, Margarete}} | ||
| Linje 36: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1884]] | [[Kategori:Fødsler i 1884]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1970]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||