Maridalsvannet: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
|||
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 12: | Linje 12: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[ | |||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | |||
[[Kategori:Vasskjelder]] | [[Kategori:Vasskjelder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Akerselva]] | [[Kategori:Akerselva]] | ||
{{artikkelkoord|59.98426|N|10.77889|Ø}} | {{artikkelkoord|59.98426|N|10.77889|Ø}} | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 13:09
Maridalsvannet er den største innsjøen i Oslo kommune. Den ligger sør i Maridalen, og er på 3,91 km². De viktigste tilløpene er Skjersjøelva i nordvest og Dausjøelva i nordøst, mens avløpet er Akerselva. Grytebekken renner også ut i Maridalsvannet. Vannet er regulert med 28 dammer i nedbørsfeltet og omdirigering av avløp til Nitelva.
Siden 1867 har Maridalsvannet vært inntaksvann for drikkevannsforsyningen i Oslo. Dette ga bedre vannkvalitet enn drikkevannet som ble henta fra Akerselva, men i 1888 skal over 30 000 mennesker ha blitt syke i det som ble kjent som «Maridalsvannepidemien». Det gamle inntaket fra 1867 ble erstatta av «Nye inntak» fra 1920. Oset pumpe- og renseanlegg, som ligger inne i åsen øst for vannet, ble anlagt i 1960-åra og åpna i 1971. Vannet leverer nå omkring 80 prosent av byens drikkevann. Fordi vannet er drikkevannskilde, er bading forbudt, og vannet er inngjerda. Det er heller ikke tillatt å fiske eller å telte nær vannet.
Galleri
- Maridalsvannet sett fra ruinen av Margaretakirken.Foto: Chris Nyborg (2013)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.