Maridalsvannet: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Maridalsvannet''' er den største innsjøen i Oslo kommune. Den ligger i Maridalen (Oslo), og er på 3,91 km². De viktigste tilløpene er Skjærsjøelva i nordvest o...) |
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
(12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Maridalsvannet]]''' er den største innsjøen i [[Oslo kommune]]. Den ligger i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], og er på 3,91 km². De viktigste tilløpene er [[ | {{thumb|Maridalsvannet utsikt 2014.JPG|Utsikt over Maridalen og Maridalsvannet|Vidar Iversen|2014}} | ||
'''[[Maridalsvannet]]''' er den største innsjøen i [[Oslo kommune]]. Den ligger sør i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], og er på 3,91 km². De viktigste tilløpene er [[Skjersjøelva]] i nordvest og [[Dausjøelva]] i nordøst, mens avløpet er [[Akerselva]]. [[Grytebekken]] renner også ut i Maridalsvannet. Vannet er regulert med 28 dammer i nedbørsfeltet og omdirigering av avløp til [[Nitelva]]. | |||
Siden 1867 har Maridalsvannet vært inntaksvann for drikkevannsforsyningen i Oslo. Dette ga bedre vannkvalitet enn drikkevannet som ble henta fra Akerselva, men i 1888 skal over 30 000 mennesker ha blitt syke i det som ble kjent som «Maridalsvannepidemien». Det gamle inntaket fra 1867 ble erstatta av «Nye inntak» fra 1920. [[Oset pumpe- og renseanlegg]], som ligger inne i åsen øst for vannet, ble anlagt i 1960-åra og åpna i 1971. Vannet leverer nå omkring 80 prosent av byens drikkevann. Fordi vannet er drikkevannskilde er bading forbudt, og vannet er inngjerda. Det er heller ikke tillatt å fiske eller å telte nær vannet. | Siden 1867 har Maridalsvannet vært inntaksvann for drikkevannsforsyningen i Oslo. Dette ga bedre vannkvalitet enn drikkevannet som ble henta fra Akerselva, men i 1888 skal over 30 000 mennesker ha blitt syke i det som ble kjent som «Maridalsvannepidemien». Det gamle inntaket fra 1867 ble erstatta av «Nye inntak» fra 1920. [[Oset pumpe- og renseanlegg]], som ligger inne i åsen øst for vannet, ble anlagt i 1960-åra og åpna i 1971. Vannet leverer nå omkring 80 prosent av byens drikkevann. Fordi vannet er drikkevannskilde, er bading forbudt, og vannet er inngjerda. Det er heller ikke tillatt å fiske eller å telte nær vannet. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil: Maridalsvannet 2013.JPG| Maridalsvannet sett fra ruinen av [[Margaretakirken (Maridalen)|Margaretakirken]]. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Fil: Maridalsvannet sett fra Grefsenkollen 2015.jpg|Maridalsvannet sett fra Grefsenkollen våren 2015. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
[[ | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[Kategori:Vasskjelder]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Maridalen (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Akerselva]] | |||
{{artikkelkoord|59.98426|N|10.77889|Ø}} | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 13:09
Maridalsvannet er den største innsjøen i Oslo kommune. Den ligger sør i Maridalen, og er på 3,91 km². De viktigste tilløpene er Skjersjøelva i nordvest og Dausjøelva i nordøst, mens avløpet er Akerselva. Grytebekken renner også ut i Maridalsvannet. Vannet er regulert med 28 dammer i nedbørsfeltet og omdirigering av avløp til Nitelva.
Siden 1867 har Maridalsvannet vært inntaksvann for drikkevannsforsyningen i Oslo. Dette ga bedre vannkvalitet enn drikkevannet som ble henta fra Akerselva, men i 1888 skal over 30 000 mennesker ha blitt syke i det som ble kjent som «Maridalsvannepidemien». Det gamle inntaket fra 1867 ble erstatta av «Nye inntak» fra 1920. Oset pumpe- og renseanlegg, som ligger inne i åsen øst for vannet, ble anlagt i 1960-åra og åpna i 1971. Vannet leverer nå omkring 80 prosent av byens drikkevann. Fordi vannet er drikkevannskilde, er bading forbudt, og vannet er inngjerda. Det er heller ikke tillatt å fiske eller å telte nær vannet.
Galleri
- Maridalsvannet sett fra ruinen av Margaretakirken.Foto: Chris Nyborg (2013)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.