Maries gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(koordinater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Maries gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Maries gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Maries gate (Oslo)|Maries gate]]''' på [[Majorstuen (Oslo)|Majorstuen]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[Majorstuveien]] vestover til [[Fabrikkgata (Oslo)|Fabrikkgata]], vest for [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Den krysser ellers [[Neuberggata]] og [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]]. | '''[[Maries gate (Oslo)|Maries gate]]''' på [[Majorstuen (Oslo)|Majorstuen]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[Majorstuveien]] vestover til [[Fabrikkgata (Oslo)|Fabrikkgata]], vest for [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Den krysser ellers [[Neuberggata]] og [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]]. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Den aller østligste delen av Maries gate, stubben mellom Majorstuveien og Neuberggata, ble tidligere kalt Teklas’ gate, etter Louis Samsons mor, Tekla Samson. | Den aller østligste delen av Maries gate, stubben mellom Majorstuveien og Neuberggata, ble tidligere kalt Teklas’ gate, etter Louis Samsons mor, Tekla Samson. | ||
*Nr. 7: Leiegård fra 1907, ark. [[Carl Aaman]]. | |||
*Nr. 9b: Statsråd, senere stortingspresident [[Nils Langhelle]] (1907-1967) bodde her de første årene etter krigen. | *Nr. 9b: Statsråd, senere stortingspresident [[Nils Langhelle]] (1907-1967) bodde her de første årene etter krigen. | ||
Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 16:25
Motiv fra Maries gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Maries gate på Majorstuen i Bydel Frogner i Oslo går fra Majorstuveien vestover til Fabrikkgata, vest for Kirkeveien. Den krysser ellers Neuberggata og Jacob Aalls gate.
Gata fikk navn i 1879 etter fru Marie Samson. Hennes mann, konsul Louis Samson, eide flere eiendommer i dette strøket.
Den aller østligste delen av Maries gate, stubben mellom Majorstuveien og Neuberggata, ble tidligere kalt Teklas’ gate, etter Louis Samsons mor, Tekla Samson.
- Nr. 7: Leiegård fra 1907, ark. Carl Aaman.
- Nr. 9b: Statsråd, senere stortingspresident Nils Langhelle (1907-1967) bodde her de første årene etter krigen.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.