Maries gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
*Nr. 7: Leiegård fra 1907, ark. [[Carl Aaman]]. | *Nr. 7: Leiegård fra 1907, ark. [[Carl Aaman]]. | ||
*Nr. 9b: Statsråd, senere stortingspresident [[Nils Langhelle]] (1907-1967) bodde her de første årene etter krigen. | *Nr. 9: Leiegård fra 1940–1941, ark. [[Fritz Jordan]]. I 9b: Statsråd, senere stortingspresident [[Nils Langhelle]] (1907-1967) bodde her de første årene etter krigen. | ||
*Nr. 12: Leiegård fra 1940–1941, ark. [[Fritz Jordan]]. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 16:20
Motiv fra Maries gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Maries gate på Majorstuen i Bydel Frogner i Oslo går fra Majorstuveien vestover til Fabrikkgata, vest for Kirkeveien. Den krysser ellers Neuberggata og Jacob Aalls gate.
Gata fikk navn i 1879 etter fru Marie Samson. Hennes mann, konsul Louis Samson, eide flere eiendommer i dette strøket.
Den aller østligste delen av Maries gate, stubben mellom Majorstuveien og Neuberggata, ble tidligere kalt Teklas’ gate, etter Louis Samsons mor, Tekla Samson.
- Nr. 7: Leiegård fra 1907, ark. Carl Aaman.
- Nr. 9: Leiegård fra 1940–1941, ark. Fritz Jordan. I 9b: Statsråd, senere stortingspresident Nils Langhelle (1907-1967) bodde her de første årene etter krigen.
- Nr. 12: Leiegård fra 1940–1941, ark. Fritz Jordan.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.