Marius Holst: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Holst hadde sin utdannelse fra Chalmerska Slöidskolan i [[Gøteborg]] og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i [[1883]] da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde. | Holst hadde sin utdannelse fra Chalmerska Slöidskolan i [[Gøteborg]] og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i [[1883]] da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde. | ||
Vegkontoret var da i [[Tromsø]]. Senere ble kontoret flyttet til [[Lyngseidet]] for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret i [[1885]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i [[Øysteins gate]] 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. | Vegkontoret var da i [[Tromsø]]. Senere ble kontoret flyttet til [[Lyngseidet]] for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret i [[1885]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i [[Øysteins gate]] 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. | ||
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | ||
Sideversjonen fra 2. feb. 2011 kl. 21:15
Mal:Thumb høyre Marius Holst, født 1850 i Tolga i Østerdalen, døde i 1924, var vegbestyrer for Troms og Finnmark. Han ble gift 1901 med Ragna Siwers.
Holst hadde sin utdannelse fra Chalmerska Slöidskolan i Gøteborg og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.
Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs Tjeldsundet mot Harstad. Veien til Kvæfjord og flere andre veier i Troms hadde i 1826 fått status som offentlige veier, og i 1847 kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord.
Vegarbeidene var viktige oppgaver for samfunnet og krevde mye arbeidskraft, og det ble annminnelig å ta i bruk pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.
I 1890 fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør Nicolai Saxegaard ble ansatt. Han skulle senere ble leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I 1894 ble staben igjen utvidet med ingeniør Thorvald Smith-Sunde. Også han skulle senere bli kontorets leder. Begge disse ingeniørene gjorde en innsats i lokalsamfunnet som gjorde dem historiske.
I 1896 forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i Aust-Agder, hvor han virket til 1921. Også her utmerket han seg og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kilde
- Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.