Martin Tanum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+FT)
(FT 1920!)
Linje 6: Linje 6:
Tanum ble fastlønnet underoffiser, og rykket opp til sersjant i 1907 og furér i 1908. I 1930 fikk han offisersgrad som løytnant, som del av en ordning der underoffiserer med lang fartstid ble tildelt lavere offisersgrader. I det sivile liv fulgte han i sporene til svigerfaren [[Hans Evensen (skimaker)|Hans Evensen]] fra [[Slependen]], og gikk i lære på dennes skifabrikk.
Tanum ble fastlønnet underoffiser, og rykket opp til sersjant i 1907 og furér i 1908. I 1930 fikk han offisersgrad som løytnant, som del av en ordning der underoffiserer med lang fartstid ble tildelt lavere offisersgrader. I det sivile liv fulgte han i sporene til svigerfaren [[Hans Evensen (skimaker)|Hans Evensen]] fra [[Slependen]], og gikk i lære på dennes skifabrikk.


Mellom 1912 og 1917 bestyrte Martin Tanum en skifabrikk i [[Hamar]], og fra 1917 til 1930 skifabrikken på Slependen. Han bodde selv på Slependen med familien: Han var gift med Anna Katinka f. Evensen (–1964) og hadde barna [[Reidar Tanum|Reidar]], [[Helge Tanum|Helge]], [[Leif Tanum|Leif]], [[Solveig Mysen|Solveig]] og Anne-Marie—som også ble sterkt engasjerte i idrett.
Mellom 1912 og 1917 bestyrte Martin Tanum en skifabrikk i [[Hamar]], og fra 1917 til 1930 skifabrikken på Slependen. Han bodde selv på Slependen med familien: Han var gift med Anna Katinka f. Evensen (1883–1964) og hadde barna [[Reidar Tanum|Reidar]], [[Helge Tanum|Helge]], [[Leif Tanum|Leif]], [[Solveig Mysen|Solveig]] og Anne-Marie—som også ble sterkt engasjerte i idrett.


Martin Tanum var selv en svært kjent kombinertløper i første tiår av 1900-tallet. Blant hans meritter var premie som henholdsvis nummer 3, 4, 5 og 7 i [[Solbergrennet]] 1904, 1906, 1907 og 1908. I sistnevnte renn vant han også Damenes pokal. Beste plassering i [[Holmenkollrennet]] var sjuendeplass i 1908. Fra 1914 konkurrerte han i eldste klasse, spesielt hopprenn, og tok da en niendeplass i Holmenkollrennet 1918 som beste. I 1930 briljerte han med en tredjeplass i militært langrenn.
Martin Tanum var selv en svært kjent kombinertløper i første tiår av 1900-tallet. Blant hans meritter var premie som henholdsvis nummer 3, 4, 5 og 7 i [[Solbergrennet]] 1904, 1906, 1907 og 1908. I sistnevnte renn vant han også Damenes pokal. Beste plassering i [[Holmenkollrennet]] var sjuendeplass i 1908. Fra 1914 konkurrerte han i eldste klasse, spesielt hopprenn, og tok da en niendeplass i Holmenkollrennet 1918 som beste. I 1930 briljerte han med en tredjeplass i militært langrenn.
Linje 15: Linje 15:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
* {{hbr1-1|pf01037045006081|Martin Tanum}}.
*{{digitalarkivet|pd00000014238421|Martin|Ministerialbok for Asker prestegjeld, Vestre Bærum sokn 1879-1895}}
*{{folketelling|pf01052705001447|Martin Antons. Tanum|1891|Bærum herred}}
*{{folketelling|pf01052705001447|Martin Antons. Tanum|1891|Bærum herred}}
*{{folketelling|pf01037045006081|Martin Tanum|1900|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037045006081|Martin Tanum|1900|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036373002814|Martin Tanum|1910|Bærum herred}}
*{{folketelling|pf01036373002814|Martin Tanum|1910|Bærum herred}}
*{{folketelling|pf01073681003289|Martin Antonsen Tanum|1920|Bærum herred}}
*{{digitalarkivet|pv00000004933580|Martin Tanum|Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1898-1916}}
* {{hbr1-1|pf01037045006081|Martin Tanum}}.
*''Norske skiløpere'', bind ''Østlandet Sør'', s. 729
*''Norske skiløpere'', bind ''Østlandet Sør'', s. 729
*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 2. november 1956 s. 3
*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 2. november 1956 s. 3

Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 04:51

Gravminne, Tanum kirkegård.
Foto: 2015

Martin Tanum (født 17. juni 1882 i Bærum, død 1. november 1956 samme sted) var løytnant, skifabrikant og ski-leder.

Han var sønn av Anton Tanum (1840–1921) og Maren f. Ingebretsen (1855–1892). Han var født og vokste opp på Butterud gård, som faren drev til rundt 1895. Fra 1900 til 1903 gikk Martin Tanum på 2. brigades underoffisersskole i hovedstaden, med kaserne på Grev Wedels plass, ikke langt fra der Forsvarsdepartementet holder til i dag.

Tanum ble fastlønnet underoffiser, og rykket opp til sersjant i 1907 og furér i 1908. I 1930 fikk han offisersgrad som løytnant, som del av en ordning der underoffiserer med lang fartstid ble tildelt lavere offisersgrader. I det sivile liv fulgte han i sporene til svigerfaren Hans Evensen fra Slependen, og gikk i lære på dennes skifabrikk.

Mellom 1912 og 1917 bestyrte Martin Tanum en skifabrikk i Hamar, og fra 1917 til 1930 skifabrikken på Slependen. Han bodde selv på Slependen med familien: Han var gift med Anna Katinka f. Evensen (1883–1964) og hadde barna Reidar, Helge, Leif, Solveig og Anne-Marie—som også ble sterkt engasjerte i idrett.

Martin Tanum var selv en svært kjent kombinertløper i første tiår av 1900-tallet. Blant hans meritter var premie som henholdsvis nummer 3, 4, 5 og 7 i Solbergrennet 1904, 1906, 1907 og 1908. I sistnevnte renn vant han også Damenes pokal. Beste plassering i Holmenkollrennet var sjuendeplass i 1908. Fra 1914 konkurrerte han i eldste klasse, spesielt hopprenn, og tok da en niendeplass i Holmenkollrennet 1918 som beste. I 1930 briljerte han med en tredjeplass i militært langrenn.

Tanum satt for første gang som styremedlem i klubben sin, Bærums Skiklub, i 1910&ndash,11. Under tida i Hamar ledet han Hamar Skiklubb i 1915–16. Da han kom tilbake til Bærum igjen i 1917, ble han med en gang styremedlem i Bærums Skiklub, og avanserte til nestleder i 1923 og leder i 1927. Han ga seg i 1930, men tok et siste år som leder fra 1932 til 1933.

Etter å ha gitt seg som skimaker i 1930, jobbet Martin Tanum som tilsynsmann for Rikstrygdeverket til januar 1948. Han var også poståpner ved Slependen poståpneri fra 1926 til 1950, og satt som kasserer i Slependen Vel. Han døde i 1956 og er begravet på Tanum kirkegård sammen med kona og konas besteforeldre. Marskalker i begravelsen var skiklubbkameratene Trygve Groseth og Thor Windelstad.

Kilder og litteratur


Forgjenger:
 Gunnar Jahr 
Leder av Bærums Skiklub
(1927–1930)
Etterfølger:
 Erik Plahte 
Forgjenger:
 Erik Plahte 
Leder av Bærums Skiklub
(1932–1933)
Etterfølger:
 Rudolf Borgersen