Mathias Sartz: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 2: Linje 2:


== Liv ==
== Liv ==
I august [[1807]] han ervervet den senere [[Smithegården]] ([[Storgata (Larvik)|Storgata]]10). Han tok borgerskap i [[Larvik]] i [[1810]] og handlet med kornvarer, salt, humle, hamp, hør, seilduker, kolonialvarer ,vin samt brennevin. En tid reeksporterte Sartz vin og brennevin til [[Danmark]] og [[England]].
I august [[1807]] ervervet han den senere [[Smithegården]] ([[Storgata (Larvik)|Storgata]]10). Sartz tok borgerskap i [[Larvik]] i [[1810]] og handlet med kornvarer, salt, humle, hamp, hør, seilduker, kolonialvarer, vin samt brennevin. En tid reeksporterte han vin og brennevin til [[Danmark]] og [[England]].


Fra først av var han aktivt medlem i det interessentskapet («grevlingene») som ervervet [[Laurvigen grevskap]] i [[1817]]. Han trakk seg snart ut av det og solgte i [[1822]] sin fjerdedel til broren, [[Johan Fredrik Sartz]]. Han fortsatte imidlerid sin kjøpmannshandel og hadde interesser i såvel skip som i Larviks to reipbaner.
Fra først av var Sartz aktivt medlem i det interessentskapet («grevlingene») som ervervet [[Laurvigen grevskap]] i [[1817]]. Han trakk seg snart ut av det og solgte i [[1822]] sin fjerdedel til broren, [[Johan Fredrik Sartz]]. Mathias Sartz fortsatte imidlerid sin kjøpmannshandel og hadde interesser i såvel skip som i Larviks to reipbaner.


Ved sin bortgang var det omtrent ingen varebeholdning inne. Boets passiva oversteg langt aktiva.
Ved sin bortgang var det omtrent ingen varebeholdning inne. Boets passiva oversteg langt aktiva.

Sideversjonen fra 6. jan. 2011 kl. 14:48

Mathias Sartz (født ?, død 15. januar 1823) var grosserer.

Liv

I august 1807 ervervet han den senere Smithegården (Storgata10). Sartz tok borgerskap i Larvik i 1810 og handlet med kornvarer, salt, humle, hamp, hør, seilduker, kolonialvarer, vin samt brennevin. En tid reeksporterte han vin og brennevin til Danmark og England.

Fra først av var Sartz aktivt medlem i det interessentskapet («grevlingene») som ervervet Laurvigen grevskap i 1817. Han trakk seg snart ut av det og solgte i 1822 sin fjerdedel til broren, Johan Fredrik Sartz. Mathias Sartz fortsatte imidlerid sin kjøpmannshandel og hadde interesser i såvel skip som i Larviks to reipbaner.

Ved sin bortgang var det omtrent ingen varebeholdning inne. Boets passiva oversteg langt aktiva.

Kilder

  • Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 119