Maurits Christopher Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Maurits Christopher Hansen portrett stålstkk.jpg|Stålstikk, Maurits Christopher Hansen, 1882. (A. Weger/Norsk Folkemuseum). }} | {{thumb høyre| Maurits Christopher Hansen portrett stålstkk.jpg|Stålstikk, Maurits Christopher Hansen, 1882. (A. Weger/Norsk Folkemuseum). }} | ||
[[Maurits Christopher Hansen]] - fornavnene også skrevet ''Mauritz'' og ''Kristofer'' - (født 5. juli 1794 i [[Modum]], død på [[Kongsberg]] 16. mars 1842), var forfatter, redaktør og skolemann. Han virket som lærer i Christiania og | [[Maurits Christopher Hansen]] - fornavnene også skrevet ''Mauritz'' og ''Kristofer'' - (født 5. juli 1794 i [[Modum]], død på [[Kongsberg]] 16. mars 1842), var forfatter, redaktør og skolemann. Han virket som lærer i Christiania, Trondheim og Kongsberg, og hadde en omfattende litterær produskjon, blant annet utga han i 1840 Norges kanskje første detektivroman, ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen''. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Hansen vokste opp i Porsgrunn og på Skedsmo, der faren var sogneprest. Han begynte på [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Christiania]] i 1809, og i 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Han studerte deretter språk og estetikk, men fullførte aldri noen grad. | Hansen vokste opp i Porsgrunn og på Skedsmo, der faren var sogneprest. Han begynte på [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Christiania]] i 1809, og i 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Han studerte deretter språk og estetikk, men fullførte aldri noen grad. | ||
Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han en lærerpost ved [[Krigsskolen]]. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. | Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han en lærerpost ved [[Krigsskolen]]. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for middelskolen i Kongsberg. | ||
Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved universitetet i Christiania, men dette gikk til [[Johan Sebastian Welhaven]], og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv. | |||
Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var også redaktør av ulike publikasjoner. | Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk. | ||
Hans prosaforfatterskap var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman. | Hans ''prosaforfatterskap'' var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Sideversjonen fra 4. okt. 2013 kl. 05:52
Maurits Christopher Hansen - fornavnene også skrevet Mauritz og Kristofer - (født 5. juli 1794 i Modum, død på Kongsberg 16. mars 1842), var forfatter, redaktør og skolemann. Han virket som lærer i Christiania, Trondheim og Kongsberg, og hadde en omfattende litterær produskjon, blant annet utga han i 1840 Norges kanskje første detektivroman, Mordet paa Maskinbygger Roolfsen.
Familie
Maurits Christopher Hansen var sønn av kapellan, senere sogneprest Carl Hansen (1757-1826) og Abigael Wulfsberg (1758-1823), og ble gift i 1816 med lærer Helvig Leschly (1789-1874).
Liv og virke
Mal:Thumb høyre Hansen vokste opp i Porsgrunn og på Skedsmo, der faren var sogneprest. Han begynte på katedralskolen i Christiania i 1809, og i 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Han studerte deretter språk og estetikk, men fullførte aldri noen grad.
Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han en lærerpost ved Krigsskolen. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for middelskolen i Kongsberg.
Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved universitetet i Christiania, men dette gikk til Johan Sebastian Welhaven, og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv.
Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.
Hans prosaforfatterskap var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman.
Ettermæle
I sin artikkel om Hansen i Norsk biografisk leksikon skriver Morten Moi blant annet:
| Han var en nytenkende pedagog, som la vekt på å utvikle elevenes skapende evner, og han virket for kvinners mulighet til utdanning. Men hans pedagogiske ideer fikk ingen oppfølging etter hans død, og da prosaen mot slutten av 1800-tallet for alvor ble den dominerende litterære sjangeren i Norge, ble Hansens verker ansett for gammelmodige og hans forfatterskap langt på vei glemt av publikum. | ||
Maurits Christopher Hansen er gravlagt på Gamle Kongsberg kirkegård ved Kongsberg kirke. Gravminnet har påskriften Erkjendtlige medborgere satte den elskede dikter dette minde.
Han har flere gater oppkalt etter seg; Mauritz Hansens gate på Kongsberg, Mauritz Hansens gate i Oslo, Mauritz Hansens gate i Trondheim og Mauritz Hansens vei på Skjetten.