Kongsberg kirkegård
Kongsberg kirkegård (også kalt Gamle Kongsberg kirkegård og Kongsberg gamle kirkegård) er navnet på kirkegården ved Kongsberg kirke. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart.
Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger Kirketorget, nord for den går Stuckenbrocks gate, oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går Myntgata og i sør ligger Sølvverksgata. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over byens og Sølvverkets grunnlegger, kong Christian IV.
Historie
Kirkegården er eldre enn den nåværende kirken (som ble innviet i 1761), da denne erstattet en eldre kirke omtrent samme sted (innviet 1631, revet 1765). Den gamle kirken lå i nordre del av kirkegården.
Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet.
Like etter innvielsen av den nåværende kirken ble det anlagt en avlastningskirkegård bak det nærliggende Bergseminaret, kalt Seminarkirkegården. Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården ligger således på hver sin side av Kirketorget. I 1809 ble det anlagt en ny kirkegård rundt en kilometer rett sør for kirken, Kongsberg nye kirkegård, nær dagens Kongsberg Teknologipark. Denne fungerte som Kongsbergs hovedgravlund helt til Kongsberg gravlund ble etablert på Gomsrud 1972/73.
Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata / Myntgata står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen, avduket 20. oktober 1951.
Gravlagte
Blant de gravlagte på Kongsberg kirkegård kan nevnes:
- Christian Ancher (Anker) Collett (1771-1833), bergråd, arkitekt, sølvverksdirektør.
- Hans Seeberg Fleischer (1816-1900), offiser, morfar til flypioneeren Hans Fleischer Dons (1882-1940).
- Maurits Christopher Hansen (1794-1842), forfatter og skolemann, sto bak landets kanskje første kriminalroman i 1840.
- Erik Jørgensen (1848-1896), børsemaker som sammen med Ole Herman Krag utviklet Krag-Jørgensen-geværet.
- Andreas Johan Julius Klewe (1832-1903), organist ved Kongsberg kirke, far til komponisten Halfdan Cleve.
- Johan Michael Kruse (1763-1836), myntmester ved Den kongelige mynt 1825-1836.
- Amund Lammers (1804-1871), bestyrer ved Modum Blaafarveværk, senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg, far til sangeren Thorvald Lammers (1841-1922).
- Jens Landmark (1811-1880), mangeårig direktør ved Kongsberg våpenfabrikk.
- Herman Leopoldus Lange (1734-1803), amtmann i Buskerud amt og assessor ved Overbergamtet.
- Emil Bertrand Münster (1816-1888), professor i metallurgi i Kristiania.
- Joachim Andreas Stuckenbrock (1699-1756), oberberghauptmann og Kongsberg kirkes arkitekt.
- Henrik Wilhelm Tillisch (1788-1860), overførster, ordfører på Kongsberg, stortingsrepresentant.
- Christopher Gothart Torp (1799-1840), Kongsbergs første ordfører.
- Borger With (1800-1849), kjøpmann, har gitt navn til Withs gate på Kongsberg.
Galleri
- Gravminnet til direktør for KV, Jens Landmark.Foto: Stig Rune Pedersen
- Gravminnet til forfatter og skolemann Maurits Christopher Hansen.Foto: Stig Rune Pedersen
- Gravminnet til Kongsbergs første ordfører, prokurator Christopher Gothart Torp.Foto: Stig Rune Pedersen
- Sølvverksdirektør Amund Lammers’ gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
- Kjøpmann Borger Withs gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
- Offiseren Hans Seeberg Fleischers gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
- Gravminne, bergråd og sølvverksdirektør Christian Ancher Collett.Foto: Stig Rune Pedersen
- Børsemaker Erik Jørgensens gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
- Gravminnet til organist Andreas Johan Julius Klewe.Foto: Stig Rune Pedersen
- Gravminnet til myntmester Johan Michael Kruse.Foto: Stig Rune Pedersen
- Professor Emil Bertrand Münsters gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Norges kirker. Utg. Land og kirke. 1962. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christie, Sigrid: Norges kirker. 2 : Buskerud. Oslo : Land og kirke, 1986.