Meinstad skule

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Meinstad. Gnr. 38/1

Garden Svalestog var frigard for kapteinen. Etter den store nordiske krigen vart det bestemt at offiserane skulle bu i kompanidistrikta sine. Eit stykke skrinn innmark i fellesskogen mellom Svalestog og Prestegarden vart difor målt opp av lensmannen i 1720. Her bygde kaptein Powisch hus som vart kalla Kapteinshuset, eller Meinstad som plassen etter kvart kom til å heite. Etter kvart budde «captaines des armes» der. Det vart bygd diverse hus og der var ein del dyr og kapteinane tok seg store fridomar andsynes grannane. Det er difor sagt at det var på grunn av at denne staden var så mykje til mein at den fekk namnet Meinstad. Om dette fortel John Laurits Qvisling inngåande i boka si Fyresdals historie. Enno i år 2000 gjekk staden ofte under namnet Kapteinsgarden.

Der var mange hus på garden, men ofte dårleg vedlikehalde. Etter kvart kom andre eigarar inn i biletet. Ved eit møte om grunnskulen i 1742 vart det røysta for at soknet skulle kjøpe Meinstad til skule og klokkarbustad, men det vart det ikkje noko av. I staden vart det skulestad på Klokkargarden.

Etter mykje ulikt av hendingar for garden vart den i 1867 til slutt seld til Fyresdal kommune. Meinstad vart endeleg nytta til skuletomt og den avløyste då Klokkargarden. Av den gamle kapteinsgarden er det berre stabburet att.

Meinstad skulehus er bygd 1869. Nedlagd som skule 1905 og er i 2011 mellom anna kontor for kyrkja. Skulehuset vart avløyst av Gimle skule.

Meinstad skulehus

Bygningen hadde skulestove og husvære for kyrkjesongar og i tillegg eit rom med store vindaugo disponera av kommunen. Teikningar frå 1866 er mykje i samsvar med Feragen sin illustrasjon av 1861 i Den Norske Folkeskole. På teikninga står det:

Rids til nyt Skolelokale med Familiebolig for Kirkesangeren som tillige er Skolens Lærer.

Der er og eit kostnadsoverslag.

Slik bygningen står no er der nye golv i fyrste høgda, elles er skulesalen intakt. Dei andre roma i fyrste er kledd, litt endra. Gangen oppe, dei to soveroma i gavlane, kotta på sidene, alt der ser ut til å vere uendra.



Kjelder og litteratur:

  • Marvik, Steinar: Fyresdal. Gards- og ættesoge. Fyresdal kommune 1992
  • Skulen i Fyresdal i 250 år 1739 – 1989. Fyresdal skulestyre 1989.
  • Qvisling, J. L.: Fyresdals historie. Rasmussen & Aarhus’ boktrykkeri. Skien 1912, ny utgåve 2001.
  • Mydland, Leidulf: «Skolehusene» i Fortidsvern 1/2007.