Melsomvik i Stokke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fikset Referansene)
(litt fiks)
Linje 3: Linje 3:
Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.
Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.


Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.
Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.<ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>


=== Melsomvik som marinebase ===
=== Melsomvik som marinebase ===
Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.<ref name=":0">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3.
Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.<ref name=":0">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3.
Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie Mellomfag. USN 2003
Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003


http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
</ref> Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i den [[Dansk-Norske handelsflåten]].<ref name=":0" /> I 1881 kom jernbanen til [[Stokke (tettsted)|Stokke]], og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.<ref name=":0" /> Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for Svensk invasjon av Norge økte.<ref name=":1">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10.
</ref> Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i Den dansk-norske handelsflåten.<ref name=":0" /> I 1881 kom jernbanen til [[Stokke (tettsted)|Stokke]], og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.<ref name=":0" /> Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for svensk invasjon av Norge økte.<ref name=":1">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10.
Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie Mellomfag. USN 2003
Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003


http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
</ref> Dette endte med at Forsvaret kjøpte havnen i Melsomvik for 19.500 kroner i 1897.<ref name=":1" />
</ref> Dette endte med at Forsvaret kjøpte havnen i Melsomvik for 19&nbsp;500 kroner i 1897.<ref name=":1" />
[[Fil:Melsomvik Marinebase.png|miniatyr|228x228pk|Skisse av Melsomvik Marinebase ]]
{{thumb|Melsomvik Marinebase.png|Skisse av Melsomvik marinebase, utarbeidet av Hans Gerhard Sørensen, 1983}}
Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var [[Karljohansvern]] den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.<ref name=":1" />  Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.<ref name=":1" />
Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var [[Karljohansvern]] den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.<ref name=":1" />  Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.<ref name=":1" />


== Kilder og litteratur ==
== Referanser ==
* {{SSB Tettsteder 2019}}
<references/>


{{Artikkelkoord|59.2222|N|10.3390|Ø}}
[[Kategori:Stokke]]
[[Kategori:Stokke]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
<references />
{{bm}}

Sideversjonen fra 28. des. 2019 kl. 10:45

Melsomvik er et tettsted i Stokke, Sandefjord kommune i Vestfold. Stedets historie går tilbake til senmiddelalderen, da det var et fritt ladested og utskipningshavn for tømmer. Som navnet tilsier, oppsto Melsomvik på gården Melsoms grunn.

Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på 1600- og 1700-tallet, men ved folketellingen 1801 hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var matroser eller håndverkere.

Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.[1]

Melsomvik som marinebase

Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.[2] Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i Den dansk-norske handelsflåten.[2] I 1881 kom jernbanen til Stokke, og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.[2] Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for svensk invasjon av Norge økte.[3] Dette endte med at Forsvaret kjøpte havnen i Melsomvik for 19 500 kroner i 1897.[3]

Skisse av Melsomvik marinebase, utarbeidet av Hans Gerhard Sørensen, 1983

Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var Karljohansvern den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.[3] Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.[3]

Referanser

  1. ↑ Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3. Grønnerud, Ida Marie. Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik. Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003 http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10. Grønnerud, Ida Marie. Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik. Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003 http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf


Koordinater: 59.2222° N 10.3390° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Melsomvik_i_Stokke&oldid=1341071»