Militæranleggene på Hovedøya: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hovedoya kanoner.jpg|Under Napoleonskrigene ble det satt opp kanonbatterier på Hovedøya for å sikre innseilinga til Oslo.|Kjetil Bjørnsrud (2005)}} | {{thumb|Hovedoya kanoner.jpg|Under Napoleonskrigene ble det satt opp kanonbatterier på Hovedøya for å sikre innseilinga til Oslo.|Kjetil Bjørnsrud (2005)}} | ||
'''[[Militæranleggene på Hovedøya]]''' i [[Oslo]] er levninger etter flere århundrer med militær aktivitet på øya som ellers er mest kjent for sitt [[Hovedøya kloster|kloster]]. Øya ligger på en strategisk viktig plass i [[Oslofjorden]], og allerede i [[borgerkrigstida]] hører vi at den blir brukt som base for angrep mot byen. Det ble derfor | '''[[Militæranleggene på Hovedøya]]''' i [[Oslo]] er levninger etter flere århundrer med militær aktivitet på øya som ellers er mest kjent for sitt [[Hovedøya kloster|kloster]]. Øya ligger på en strategisk viktig plass i [[Oslofjorden]], og allerede i [[borgerkrigstida]] hører vi at den blir brukt som base for angrep mot byen. Det ble derfor etter hvert viktig for forsvaret av Christiania og [[Akershus festning]] å ha kontroll over øya. [[Forsvaret]] disponerte øya helt fram til 1939, og det da begrensa muligheter for sivile til å komme i land. I dag er øya enkelt tilgjengelig med ferge fra Aker brygge i Oslo sentrum, og militæranleggene er blant kulturminnene man kan oppleve der. | ||
På 1700-tallet ble øya brukt til bombeøvelser, det vil si trening med tidlige former for sprenggranater. Det ble oppretta to batterier på øya, med flere støttebygninger for disse. | På 1700-tallet ble øya brukt til bombeøvelser, det vil si trening med tidlige former for sprenggranater. Det ble oppretta to batterier på øya, med flere støttebygninger for disse. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det har vært flere andre militære bygninger som ikke er bevart, som [[Store vestre krutthus]]. | Det har vært flere andre militære bygninger som ikke er bevart, som [[Store vestre krutthus]]. | ||
I tillegg kan nevnes [[ | I tillegg kan nevnes [[Orlogsverftet på Hovedøya|orlogsverftet]], som var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget mellom ni og 12 orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det har ikke etterlatt seg synlige spor. Her ble blant noen av de største skipene i [[Danmark-Norge]] bygd på 1600-tallet, blant annet krigsskip som todekkeren «Hannibal» med 63 kanoner og tredekkeren «Sophie Amalie» med 108 kanoner. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Fil:Kommandantboligen Hovedøya 2010-06-13.jpg|Kommandantboligen. {{byline|Chell Hill (2005)}} | Fil:Kommandantboligen Hovedøya 2010-06-13.jpg|Kommandantboligen. {{byline|Chell Hill (2005)}} | ||
Fil:Store vestre krutthus 1933 A-20015 Ua 0003 145.jpg|Store vestre krutthus. {{byline|Ukjent (ant. 1933)}} | Fil:Store vestre krutthus 1933 A-20015 Ua 0003 145.jpg|Store vestre krutthus. {{byline|Ukjent (ant. 1933)}} | ||
Fil:Hovedøya militærleir 1913 OB.F12877b.jpg|Militærleir på Hovedøya. {{byline|Ukjent (1913)}} | |||
Fil:Hovedøya brakkeleir.jpg|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.{{byline|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]|1956}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.8946514|N|10.729635|Ø}} | |||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Militære bygninger]] | [[Kategori:Militære bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Hovedøya]] | [[Kategori:Hovedøya]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Militæranleggene på Hovedøya i Oslo er levninger etter flere århundrer med militær aktivitet på øya som ellers er mest kjent for sitt kloster. Øya ligger på en strategisk viktig plass i Oslofjorden, og allerede i borgerkrigstida hører vi at den blir brukt som base for angrep mot byen. Det ble derfor etter hvert viktig for forsvaret av Christiania og Akershus festning å ha kontroll over øya. Forsvaret disponerte øya helt fram til 1939, og det da begrensa muligheter for sivile til å komme i land. I dag er øya enkelt tilgjengelig med ferge fra Aker brygge i Oslo sentrum, og militæranleggene er blant kulturminnene man kan oppleve der.
På 1700-tallet ble øya brukt til bombeøvelser, det vil si trening med tidlige former for sprenggranater. Det ble oppretta to batterier på øya, med flere støttebygninger for disse.
Anleggene som finnes på øya er:
- Lavetthuset: Lagerhus for laveter (understell til kanoner) og annet materiell. Ligger rett ved fergeleiet. Huser nå atelier, galleri og Hovedøya klosterbibliotek.
- Østre batteri, anlagt 1808. Kopier av de opprinnelige kanonene er satt opp.
- Vestre batteri, anlagt 1808. Kopier av de opprinnelige kanonene er satt opp.
- Lille vestre krutthus, oppført 1808 som krutthus for vestre batteri. Ved siden av huset er et godt utsiktspunkt.
- Lille østre krutthus, oppført 1808 som krutthus for østre batteri.
- Kommandantboligen (Hovedøya), oppført 1850 som sprengstofflaboratorium. Omgjort til sommerbolig for felttøymester Krag 1859.
Det har vært flere andre militære bygninger som ikke er bevart, som Store vestre krutthus.
I tillegg kan nevnes orlogsverftet, som var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget mellom ni og 12 orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det har ikke etterlatt seg synlige spor. Her ble blant noen av de største skipene i Danmark-Norge bygd på 1600-tallet, blant annet krigsskip som todekkeren «Hannibal» med 63 kanoner og tredekkeren «Sophie Amalie» med 108 kanoner.
Galleri
Kommandantboligen.Foto: Chell Hill (2005)
Store vestre krutthus.Foto: Ukjent (ant. 1933)
Militærleir på Hovedøya.Foto: Ukjent (1913)
Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (1956).
