Misjonskirken Grimstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Misjonskirken Grimstad ble stiftet i 1939. Menigheten er knyttet til Misjonskirken Norge, tidligere Det norske misjonsforbund/Misjonsforbundet.


Kirker og bedehus i Grimstadområdet: Kirker: Fjære kirke | Fevik kirke | Landvik kirke | Eide kirke | Østerhus arbeidskirke | Misjonskirken Grimstad | xx Bedehus: Bygdheim (Fjære) | Fevik bedehus | Fjære bedehus | Fredheim bedehus (Fjære) | Hausland bedehus (Fjære) | Hesnes bedehus (Fjære) | Kroken bedehus (Fjære) | Lia bedehus (Fjære) | Vik bedehus (Fjære)


1939-1979: Omtale ved 40-årsjubileet

22. september kan Grimstad evangeliske misjonsmenighet se tilbake på 40 års virksomhet i byen vår. Menigheten ble stiftet som et resultat av en større vekkelse som gikk over Grimstad og omegn i 1939. Denne vekkelsen ble bedt fram av en gruppe menn, som jevnlig samlet seg til bønn i hjemmene. Gruppen kom i kontakt med Misjonsforsamlingen i Arendal og formannen i Søndre distrikt av Det Norske Misjonsforbund, Kr. Norli. Dette resulterte i teltmøter på Skaregrømsjordet ved predikanten Hans Stie og Olav Tørdal. Senere kom også Johs. Ødegård til. Mange mennesker kom i syndenød og overga seg til Gud i teltet. På ettersommeren kom pastor Michael B. Waade til teltet og tilstrømningen fra byen og omegnen ble større enn noen gang før. En mengde mennesker overga seg til Gud og kom til troen på Jesus Kristus. Hvor mange som kom med vet ingen, men en omfattende vekkelse var det.

På et rådslagningsmøte 18. sept. 1939 hos baker Johs. Johansen på Bieodden foreslo pastor Waade at man skulle danne en misjonsmenighet. Dette for å ta vare på de mange nyomvendte og for å gi et åndelig hjem til troende som ikke hadde funnet seg hjemme andre steder. En ville gjennom den nye menigheten styrke enhetsbestrebelsene blant Guds folk heter det.

Selve stiftelsesmøtet fant sted på Nøkterhets kafeens festsal 22. sept. 1939. Navnet ble Grimstad evangeliske misjonsforsamling. (I 1978 endret Grimstad evangeliske misjonsmenighet). Ved stiftelsen var det 48 medlemmer. Men allerede ved årskriftet var tallet kommet opp i 88, så det var stor framgang den første tiden. Menighetens første formann var agent Juul Petersen og følgende ble valgt til styret: Osuld Berge, Bård Eide, Anton Knutsen, Johs. Johansen, Leif Jensen og Alfred Johansen. Menigheten hadde til å begynne med intet fast møtelokale, men var avhengig av å leie. Dette ble vanskelig etter som krigen gikk fram og ønsket om eget hus ble bragt på bane. Menigheten fikk kjøpt et gammelt losjelokale på Roresand. Dette ble revet og senere satt opp på Skaregrømsjordet, der Misjonsteltet hadde stått. Martinius og Ingeborg Skaregrøm stilte tomt til disposisjon vederlagsfritt og Misjonshuset ble innviet 2. nov. 1941. Huset har senere blitt utvidet og restaurert og har til denne dag vært et tjenelig redskap for menigheten.

Menigheten har i årenes løp hatt flere faste forstandere. Allerede 1941 kom Johan Arnt Hellum, senere fulgte Olaf Tvedt, Ingvar Andersen, Gunnar Guttormsen, Thorleif Østbø, Oddbjørn Lønskog og Arne Wallin. Hver for seg fikk de utføre et byggende arbeide i menigheten. Dessuten har de mange predikantene som har besøkt menigheten for kortere eller lengere tid satt spor etter seg. I dag er det Thore Tellefsen som tjener som forstander i menigheten.

Forhistorie

Se [[1]]

1939: Vekkelsesmøter og menighetsdannelse

Eget hus i Skaregrømsveien

Krigsår og vanskeligheter

Liv og vekst i Skaregrømsveien

Menighetsvekst i Garveriet

Nye muligheter i Grooseveien