Misjonskirken Grimstad
Misjonskirken Grimstad ble stiftet i 1939. Menigheten er knyttet til Misjonskirken Norge, tidligere Det norske misjonsforbund/Misjonsforbundet. Virksomheten har brukt ulike navn; Teltmisjonen, Misjonsforsamlingen, Misjonsmenigheten og misjonskirken.
Kirker og bedehus i Grimstadområdet: Kirker: Fjære kirke | Fevik kirke | Landvik kirke | Eide kirke | Østerhus arbeidskirke | Misjonskirken Grimstad | xx Bedehus: Bygdheim (Fjære) | Fevik bedehus | Fjære bedehus | Fredheim bedehus (Fjære) | Hausland bedehus (Fjære) | Hesnes bedehus (Fjære) | Kroken bedehus (Fjære) | Lia bedehus (Fjære) | Vik bedehus (Fjære)
1939-1979: Omtale ved 40-årsjubileet [1]
"22. september kan Grimstad evangeliske misjonsmenighet se tilbake på 40 års virksomhet i byen vår. Menigheten ble stiftet som et resultat av en større vekkelse som gikk over Grimstad og omegn i 1939. Denne vekkelsen ble bedt fram av en gruppe menn, som jevnlig samlet seg til bønn i hjemmene. Gruppen kom i kontakt med Misjonsforsamlingen i Arendal og formannen i Søndre distrikt av Det Norske Misjonsforbund, Kr. Norli. Dette resulterte i teltmøter på Skaregrømsjordet ved predikanten Hans Stie og Olav Tørdal. Senere kom også Johs. Ødegård til. Mange mennesker kom i syndenød og overga seg til Gud i teltet. På ettersommeren kom pastor Michael B. Waade til teltet og tilstrømningen fra byen og omegnen ble større enn noen gang før. En mengde mennesker overga seg til Gud og kom til troen på Jesus Kristus. Hvor mange som kom med vet ingen, men en omfattende vekkelse var det.
På et rådslagningsmøte 18. sept. 1939 hos baker Johs. Johansen på Bieodden foreslo pastor Waade at man skulle danne en misjonsmenighet. Dette for å ta vare på de mange nyomvendte og for å gi et åndelig hjem til troende som ikke hadde funnet seg hjemme andre steder. En ville gjennom den nye menigheten styrke enhetsbestrebelsene blant Guds folk heter det.
Selve stiftelsesmøtet fant sted på Nøkterhets kafeens festsal 22. sept. 1939. Navnet ble Grimstad evangeliske misjonsforsamling. (I 1978 endret Grimstad evangeliske misjonsmenighet). Ved stiftelsen var det 48 medlemmer. Men allerede ved årskriftet var tallet kommet opp i 88, så det var stor framgang den første tiden. Menighetens første formann var agent Juul Petersen og følgende ble valgt til styret: Osuld Berge, Bård Eide, Anton Knutsen, Johs. Johansen, Leif Jensen og Alfred Johansen. Menigheten hadde til å begynne med intet fast møtelokale, men var avhengig av å leie. Dette ble vanskelig etter som krigen gikk fram og ønsket om eget hus ble bragt på bane. Menigheten fikk kjøpt et gammelt losjelokale på Roresand. Dette ble revet og senere satt opp på Skaregrømsjordet, der Misjonsteltet hadde stått. Martinius og Ingeborg Skaregrøm stilte tomt til disposisjon vederlagsfritt og Misjonshuset ble innviet 2. nov. 1941. Huset har senere blitt utvidet og restaurert og har til denne dag vært et tjenelig redskap for menigheten.
Menigheten har i årenes løp hatt flere faste forstandere. Allerede 1941 kom Johan Arnt Hellum, senere fulgte Olaf Tvedt, Ingvar Andersen, Gunnar Guttormsen, Thorleif Østbø, Oddbjørn Lønskog og Arne Wallin. Hver for seg fikk de utføre et byggende arbeide i menigheten. Dessuten har de mange predikantene som har besøkt menigheten for kortere eller lengere tid satt spor etter seg. I dag er det Thore Tellefsen som tjener som forstander i menigheten.
Glede og sorg, seiere og nederlag, medgang og motgang har møtt menigheten i disse årene. Ikke minst den såkalte «forsoningsstriden», som Misjonsforbundet kom opp i på slutten av 40-tallet, rystet menigheten kraftig. Mange medlemmer gikk ut, men den lille flokken som ble igjen kjempet trofast videre. De ropte til Gud i sin nød og han svarte dem. Etter flere tunge år begynte framgangen igjen.
En meget rik tid ble det da sangevangelistene Arvid Gundersen og Oddbjørn Lønskog gjestet menigheten høsten 1960. Folk strømmet til møtene og mange ble vunnet for Jesus Kristus. Senere fortsatte Lønskog som forstander i menigheten i 13 år og bygget opp et omfattende barne- og ungdomsarbeide, som har båret rike frukter.
Nå var barne- og ungdomsarbeide intet nytt i menigheten. Det ble tidlig satt i gang av menighetens medlemmer. Søndagsskolen har hele tiden arbeidet bra, men juniorarbeidet har gått i bølgedaler. I dag har menigheten 143 medlemmer og arbeidet mer omfattende enn noen gang før. Fire sangkor er i gang: Misjonskoret, Ungdomsmusikken og barnegospelkorene Ung glede og Minisang. En stor og aktiv speidergruppe med jente-, guttespeidere, ulvunger og småpikespeidere. Tenåringene samles i junioren og søndagsskolen driver med meget god tilslutning. Kvinnemisjonen arbeider uttrettelig for misjonen. Dessuten har ungdommen sine samlinger på onsdag og lørdag. Det er også er merkbart ungdommelig innslag av ungdom i menighetens offentlige møter.
Når vi ser tilbake på årene som er gått, kjenner vi trang til å si: Gud er trofast. Han som har hjulpet menigheten til denne dag vil føre sin sak videre. Vi vil se framover mot nye mål. Menighetens motto: Guds barns enhet og synderes frelse, er fortsatt vår visjon. Vår bønn er at Jesus Kristus, menighetens Herre, fortsatt må få virke i og gjennom menigheten til frelse og hjelp for mennesker i Grimstad og omegn."
Forhistorie
Se [[1]]
1939: Vekkelsesmøter og menighetsdannelse
1939: Minner og utklipp
1939: Annonse 1. juli som varsler oppstart i Misjonsteltet i Skaregrømsveien søndag 2. jul. Hans Sti og Olav Tørdal er talere. (Grimstad adressetidende 1/7 1939)
Eget hus i Skaregrømsveien
Adressas journalist refererer fra "Grimstad på kryss og tvers": "Ved Skaregrømsveien på Marthinius Madsens eiendom bygger Grimstad Misjonsforsamling hus og det er alt under tak. Det blir tilsynelatende et prektig møtelokale. Også denne menighet har stor tilslutning." [2]
Krigsår og vanskeligheter
Liv og vekst i Skaregrømsveien
Menighetsvekst i Garveriet
Misjonskirken i Skaregrømsveien var blitt for liten. I 1989 kjøpte menigheten det gamle garveriet i Storgaten. Gjennom stor innsats ble dette forvandlet til et kirkebygg.