Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (Lenkerettelse, samt info. ang. bystatus og innb.tall.) |
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) (Gjennomgåelse.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Mosjøen]]''' ([[sørsamisk]]: ''Mussere'') er en by i | [[Bilde:Mosjoeen Byflata og Oyfjellet.jpg|Utsyn over Mosjøens byflate.|thumb|250px]] | ||
<onlyinclude>'''[[Mosjøen]]''' ([[sørsamisk]]: ''Mussere'') er en by i [[Nordland]]. Mosjøen er administrasjonssenteret i [[Vefsn kommune]]. Mosjøen fikk i 1874 [[ladested]]srettigheter og utgikk i det påfølgende året fra Vefsn som bykommune.<noinclude><ref>Se kilder: Statistisk Sentralbyrå ved Dag Juvkam (1999).</ref><ref>Se kilder: Vefsn kommune ved Kjell Jacobsen (06.03.2006).</ref></noinclude> Byen er således den eldste på [[Helgeland]]. Det er kun [[Bodø]], med ladestedsrettigheter fra [[1816]], som er eldre i fylket. Mosjøen ble den [[1. januar]] [[1962]] innlemmet i [[Vefsn kommune]].<ref>Se kilder: Statisisk Sentralbyrå.</ref> Mosjøen ved Vefsn kommunestyre tok i 1998 tilbake sin bystatus. | |||
Mosjøen har omlag 9.629 innbyggere (2009)<ref>http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html</ref> og utgjør således det befolkningsmessige tyngdepunktet i | Mosjøen har omlag 9.629 innbyggere (2009)<ref>http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html</ref> og utgjør således det befolkningsmessige tyngdepunktet i kommunen, som har omlag 13.342 innbyggere<noinclude><ref>Se kilder: Statistisk Sentralbyrå.</ref></noinclude></onlyinclude> | ||
== | ==Geografi== | ||
Mosjøen, eller rettere sagt bykjerneområdet [[ | Mosjøen, eller rettere sagt bykjerneområdet [[Byflata]], som er identisk med opprinnelige Mosjøen bykommune, ligger på et flatt landområde mellom elvene [[Vefsna]] og [[Skjerva]]. Byflata og omliggende byområder omgies i vest av [[Øyfjellet (Vefsn)|Øyfjellet]] (818 m.o.h.), i sør av skogkledte [[Vefsndalføret]] og i øst av en større ås (307 m.o.h.). Mot nord ligger byen åpen for [[Vefsnfjorden]]. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
[[Bilde:Mosjoeen Sjoegata Kismul.jpg|Sjøgata har mye gammel bebyggelse.|thumb|250px]] | |||
===Frem til 1875=== | ===Frem til 1875=== | ||
[[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på [[husmann]]splasser som lå under [[Mo (Vefsn)|Mo gård]]. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke | [[Mosjøen]] var opprinnelig navnet på [[husmann]]splasser som lå under [[Mo (Vefsn)|Mo gård]]. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved sjøen, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]].</onlyinclude> | ||
Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå [[1800]]-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet [[ | Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå [[1800]]-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet [[Kulstadsjøen]] hadde hatt. Det var særlig [[Tiendebytte]], hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale [[tiende]] til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. | ||
Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av [[1700]]-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson (Benediktsson). Stedet fikk sin første handelsmann med [[Eirik Sjursson]], som fra [[1774]] drev handel og senere gjestgiveri. | Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av [[1700]]-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson (Benediktsson). Stedet fikk sin første handelsmann med [[Eirik J. Sjursson|Eirik Sjursson]], som fra [[1774]] drev handel og senere gjestgiveri. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]] ligger. I [[1782]] fikk stedet enda en handelsmann med [[Andreas Bech Jürgensen]], som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av [[1700]]-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde. | ||
Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av [[1800]]-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet. | Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av [[1800]]-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet. | ||
Dette fikk en brå forandring i [[1866]], da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperioden i [[Vefsn]] ble innledet. | Dette fikk en brå forandring i [[1866]], da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperioden i [[Vefsn]] ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, fikk ladestedsrettigheter og deretter ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune. | ||
===Mosjøen som bykommune=== | ===Mosjøen som bykommune=== | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt [[1924]] forandret av byarkitekt [[Sverre Pedersen]], men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge kraftige føringer som gjør at bykjernen selv idag fremstår som velordnet. | Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt [[1924]] forandret av byarkitekt [[Sverre Pedersen]], men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge kraftige føringer som gjør at bykjernen selv idag fremstår som velordnet. | ||
Mosjøens tid som egen bykommune endte i [[1961]], og fra den [[1. januar]] [[1962]] var Mosjøen igjen ble en del av Vefsn kommune. Mosjøen ved Vefsn kommune tok senere tilbake sin bystatus. | Mosjøens tid som egen bykommune endte i [[1961]], og fra den [[1. januar]] [[1962]] var Mosjøen igjen ble en del av Vefsn kommune. Mosjøen ved Vefsn kommune tok senere tilbake sin bystatus. Det skjedde gjennom kommunestyrevedtak av den 10. mars 1998. | ||
==Næringsliv og industri== | ==Næringsliv og industri== | ||
[[Bilde:Mosjoeen Veveri.jpg|Nedlagte Mosjøen Veveri.|thumb|250px]] | |||
: ''Utdypende artikkel: [[Næringsliv i Mosjøen]]'' | : ''Utdypende artikkel: [[Næringsliv i Mosjøen]]'' | ||
: ''Utdypende artikkel: [[Næringsliv i Vefsn kommune]]'' | : ''Utdypende artikkel: [[Næringsliv i Vefsn kommune]]'' | ||
: ''Utdypende artikkel: [[Industri i Vefsn kommune]]'' | : ''Utdypende artikkel: [[Industri i Vefsn kommune]]'' | ||
Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen har også et betydelig innslag av industri, med [[Mosjøen Aluminiumsverk]] som den største hjørnestensbedrift. | |||
Byen gikk inn i sin første industriperiode i [[1866]], da [[Engelskbruket]] ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode etter krigen og ble for alvor et industristed i [[1958]], da [[Mosjøen Aluminiumsverk]] stod ferdig. Byen har således en forholdsvis lang tid som industristed. Mosjøen har dog i de senere år mistet store deler av sin industri, blant andre storbedriftene Salgslaget, [[Nesbruket]] og [[Mosjøen Veveri]]. | |||
Byen gikk inn i sin første industriperiode i [[1866]], da [[Engelskbruket]] ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode i [[1958]], da [[Mosjøen Aluminiumsverk]] stod ferdig. Byen har således en forholdsvis lang tid som industristed. Mosjøen har dog i de senere år mistet store deler av sin industri, | |||
==Skole og utdannelse== | ==Skole og utdannelse== | ||
Mosjøen har tre barneskoler: [[ | [[Bilde:Vefsn_bibliotek_Mosjoeen_interioer.jpg|Fra Vefsn Biblioteks hovedavdeling.|thumb|250px]] | ||
Mosjøen har tre barneskoler: [[Mosjøen skole]] på [[Byflata]], [[Kulstad skole]] ved [[Byområder i Mosjøen|Halsøya]] og [[Olderskog skole]] på [[Byområder i Mosjøen|Olderskog]]. Byen har videre en ungdomsskole, [[Kippermoen ungdomsskole]], som oppstod ved sammenslåelsen av ungdomsskolene Finnbrauten og Kippermoen. I tillegg finnes særskolen Vefsn skole og treningssenter, hvis folkelige navn er ''Alternativen''. | |||
[[ | [[Mosjøen videregående skole]] består av de tidligere videregående skoler [[Mosjøen videregående skole (gamle)|Mosjøen videregående skole]] (''Gymnaset''), [[Vefsn videregående skole]] (''Yrkesskolen'') og, et stykke utenfor byen, [[Vefsn landbruksskole]] (''Landbruksskolen''). | ||
Mosjøen har en folkehøyskole, [[Vefsn folkehøgskole]], som ligger på ''Toppen'' | Mosjøen har en folkehøyskole, [[Vefsn folkehøgskole]], som ligger på ''Toppen'' på Halsøya. I tillegg kommer [[Sandvik folkehøgskole]], som ligger ved Mjåvatnet rundt to mil nordenfor byen. | ||
Mosjøen har også folkeuniversitet: Folkeuniversitetet Helgeland. Kommunale Vefsn kulturskole ligger i byen. | Mosjøen har også folkeuniversitet: Folkeuniversitetet Helgeland. Kommunale Vefsn kulturskole ligger i byen. | ||
Sideversjonen fra 30. jun. 2011 kl. 19:25
Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by i Nordland. Mosjøen er administrasjonssenteret i Vefsn kommune. Mosjøen fikk i 1874 ladestedsrettigheter og utgikk i det påfølgende året fra Vefsn som bykommune.[1][2] Byen er således den eldste på Helgeland. Det er kun Bodø, med ladestedsrettigheter fra 1816, som er eldre i fylket. Mosjøen ble den 1. januar 1962 innlemmet i Vefsn kommune.[3] Mosjøen ved Vefsn kommunestyre tok i 1998 tilbake sin bystatus.
Mosjøen har omlag 9.629 innbyggere (2009)[4] og utgjør således det befolkningsmessige tyngdepunktet i kommunen, som har omlag 13.342 innbyggere[5]
Geografi
Mosjøen, eller rettere sagt bykjerneområdet Byflata, som er identisk med opprinnelige Mosjøen bykommune, ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva. Byflata og omliggende byområder omgies i vest av Øyfjellet (818 m.o.h.), i sør av skogkledte Vefsndalføret og i øst av en større ås (307 m.o.h.). Mot nord ligger byen åpen for Vefsnfjorden.
Historie
Frem til 1875
Mosjøen var opprinnelig navnet på husmannsplasser som lå under Mo gård. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved sjøen, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.
Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen.
Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson (Benediktsson). Stedet fikk sin første handelsmann med Eirik Sjursson, som fra 1774 drev handel og senere gjestgiveri. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger. I 1782 fikk stedet enda en handelsmann med Andreas Bech Jürgensen, som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.
Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.
Dette fikk en brå forandring i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, fikk ladestedsrettigheter og deretter ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.
Mosjøen som bykommune
Mosjøen fikk ladestedsrettigheter i 1874 og ble den 1. januar 1875 utskilt fra Vefsn som egen bykommune. Byen hadde da omlag 370 innbyggere.
Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt 1924 forandret av byarkitekt Sverre Pedersen, men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge kraftige føringer som gjør at bykjernen selv idag fremstår som velordnet.
Mosjøens tid som egen bykommune endte i 1961, og fra den 1. januar 1962 var Mosjøen igjen ble en del av Vefsn kommune. Mosjøen ved Vefsn kommune tok senere tilbake sin bystatus. Det skjedde gjennom kommunestyrevedtak av den 10. mars 1998.
Næringsliv og industri
- Utdypende artikkel: Næringsliv i Mosjøen
- Utdypende artikkel: Næringsliv i Vefsn kommune
- Utdypende artikkel: Industri i Vefsn kommune
Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen har også et betydelig innslag av industri, med Mosjøen Aluminiumsverk som den største hjørnestensbedrift.
Byen gikk inn i sin første industriperiode i 1866, da Engelskbruket ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode etter krigen og ble for alvor et industristed i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk stod ferdig. Byen har således en forholdsvis lang tid som industristed. Mosjøen har dog i de senere år mistet store deler av sin industri, blant andre storbedriftene Salgslaget, Nesbruket og Mosjøen Veveri.
Skole og utdannelse
Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole på Byflata, Kulstad skole ved Halsøya og Olderskog skole på Olderskog. Byen har videre en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole, som oppstod ved sammenslåelsen av ungdomsskolene Finnbrauten og Kippermoen. I tillegg finnes særskolen Vefsn skole og treningssenter, hvis folkelige navn er Alternativen.
Mosjøen videregående skole består av de tidligere videregående skoler Mosjøen videregående skole (Gymnaset), Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) og, et stykke utenfor byen, Vefsn landbruksskole (Landbruksskolen).
Mosjøen har en folkehøyskole, Vefsn folkehøgskole, som ligger på Toppen på Halsøya. I tillegg kommer Sandvik folkehøgskole, som ligger ved Mjåvatnet rundt to mil nordenfor byen.
Mosjøen har også folkeuniversitet: Folkeuniversitetet Helgeland. Kommunale Vefsn kulturskole ligger i byen.
Kultur
- Utdypende artikkel: Kultur i Mosjøen
- Se også: Mosjøen Kino
Mosjøen har et i landsdelen rikt kulturliv, særlig innenfor musikk og kunsthåndverk.
Se også
Kilder
- Statistisk Sentralbyrå: 1824 Vefsn. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-. (Oppslått den 04.11.2010.)
- Statistisk Sentralbyrå ved Dag Juvkam (1999): Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Side 76. (Oppslått den 04.11.2010.)
- Vefsn kommune ved Kjell Jacobsen (pr. 06.03.2006): Vefsn kommunes historie. (Oppslått den 04.11.2010.)