Munkegata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|76 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00433 bldsa PK17542.jpg|Munkegata sett nordover fra [[Nidarosdomen]], med [[Munkholmen]] og [[Trondheimsfjorden]] i bakgrunnen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1921-1930}} | {{thumb|76 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00433 bldsa PK17542.jpg|Munkegata sett nordover fra [[Nidarosdomen]], med [[Munkholmen]] og [[Trondheimsfjorden]] i bakgrunnen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1921-1930}} | ||
'''[[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]]''' er en av [[Trondheim]]s to hovedgater, den andre er [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate] | '''[[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]]''' er en av [[Trondheim]]s to hovedgater, den andre er [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]. Disse danner et kors og krysser hverandre på [[Trondheims torg|Torvet]]. | ||
Den går fra [[Nidarosdomen]] til Ytre kanalhavnen ved fisketorget [[Ravnkloa]], og ble anlagt og fikk sitt navn i den byplanen [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år, og den er oppkalt etter munkene, dvs. [[kannikene]] ved domkirken. | Den går fra [[Nidarosdomen]] til Ytre kanalhavnen ved fisketorget [[Ravnkloa]], og ble anlagt og fikk sitt navn i den byplanen [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år, og den er oppkalt etter munkene, dvs. [[kannikene]] ved domkirken. | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 15:14
Munkegata sett nordover fra Nidarosdomen, med Munkholmen og Trondheimsfjorden i bakgrunnen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1921-1930).
Munkegata er en av Trondheims to hovedgater, den andre er [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]. Disse danner et kors og krysser hverandre på Torvet.
Den går fra Nidarosdomen til Ytre kanalhavnen ved fisketorget Ravnkloa, og ble anlagt og fikk sitt navn i den byplanen Johan Caspar de Cicignon utarbeidet sammen med Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681, godkjent av kongen samme år, og den er oppkalt etter munkene, dvs. kannikene ved domkirken.
I tillegg til Nidarosdomen ligger også Trondheim rådhus, Katedralskolen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Fylkeshuset, Tinghuset og kongeboligen Stiftsgården til gaten. Munkegata fungerer som prosesjonsgate mellom kongens residens i Stiftsgården og domkirken.