Nåtlerske: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Hva innbefatta arbeidet: rettelse her) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 | {{thumb|Nåtlersker.jpg|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]].|Schrøder}} | ||
{{thumb|Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg|Nåtlersker i arbeid ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] i [[Oslo]].|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1930-åra}} | |||
En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref> | |||
Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref> | Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling|pf01036993000090|Josefine Svens.|1900|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling|pf01037252028210|Laura Tollaks.|1900|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling|pf01036993003663|Amanda Hendriks.|1900|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref> | ||
==Hva innbefatta arbeidet== | ==Hva innbefatta arbeidet== | ||
Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> | Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> | ||
Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.<ref> | Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret. | ||
<ref>{{folketelling|pf01036615017926|Klaus Owe|1910|Stavanger kjøpstad}}.</ref> | |||
==Industrialisering== | ==Industrialisering== | ||
Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. | Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. | ||
Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i ''Haandverk i hjemmet'' fra 1906 at nåtling er vanskelig ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/bok/HF/HF-13325?pos=113 Flere forfattere. ''Haandverk i hjemmet'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.]</ref> | Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i ''Haandverk i hjemmet'' fra 1906 at nåtling er vanskelig, og ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/bok/HF/HF-13325?pos=113 Flere forfattere. ''Haandverk i hjemmet'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.]</ref> | ||
I romanen ''Sult'' av [[Knut Hamsun]] møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien | I romanen ''Sult'' av [[Knut Hamsun]] møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Skoproduksjon]] | [[Kategori:Skoproduksjon]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Yrkesgrupper]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:42
Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge på Rodeløkka i Oslo.
Foto: Teigens Fotoatelier/Norsk Teknisk Museum (1930-åra).
En nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en nåtling, og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også nåtling. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål.[1] Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske.[2] Idag brukes særlig den maskuline formen nåtler som betegnelse på dem som har denne jobben.[3]
Ifølge boka Det gamle skomakeri var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.[4] Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.[5] Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,[6] og i skomakerverksted.[7] Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i Fredrikshald i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». [8]
Hva innbefatta arbeidet
Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.[9]
Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret. [10]
Industrialisering
Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.[11] Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i Haandverk i hjemmet fra 1906 at nåtling er vanskelig, og ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.[12]
I romanen Sult av Knut Hamsun møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien
| Han stanset med ett. Vi gav oss begge til å stirre på hverandre.
- En liten skilling til melk! Sa han endelig og la hodet på siden. Se så, nu stod jeg godt i det! Jeg famlet i lommene og sa: - Til melk ja! Hm. Det er smått med penger i disse tider og jeg vet ikke hvor trengende de kan være. - Jeg har ikke spist siden i går i Drammen, sa mannen; jeg eier ikke en øre og jeg har ikke fått arbeid ennå. - Er De håndtverker? - Ja jeg er nåtler. - Hvilket? - Nåtler. Forresten kan jeg også gjøre sko. - Det forandrer saken, sa jeg. De får vente her i noen minutter så skal jeg gå etter litt penger til Dem, noen øre.[13] | ||
Referanser
- ↑ «Nåtle» på Ordnett.no. Oppsøkt 4. januar 2011.
- ↑ «Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
- ↑ Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Damer og Menn. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.
- ↑ Josefine Svens. i folketelling 1900 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.
- ↑ Laura Tollaks. i folketelling 1900 for Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Amanda Hendriks. i folketelling 1900 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Klaus Owe i folketelling 1910 for Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. Det gamle skomakeri. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.
- ↑ Flere forfattere. Haandverk i hjemmet Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.
- ↑ Utdrag fra Sult på minvei.no. Oppsøkt 4. januar 2011.