Nærsnes teglverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder og litteratur: Bokhylla, bygdeboka fra 1928)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
[[Fil:Teglverket Nærsnes (1010).jpg|miniatyr|600x500pk|''Teglverket på Nærsnes, Den lange isrenna på Mellomstranda i bakgrunnen. Nærsnes skole (nå Grendehuset) i bakgrunnen sammen med den gamle skolebygningen (teglsteinbygningen). De lave husene er tørkehus. Tilsvarende små hus på området ned mot stranda er på dette tidspunktet revet. Teglverket ble besluttet revet 1932. Bildet tatt i perioden 1922-1936 (Foto fra  Jon Hovin)'']]
'''[[Nærsnes teglverk]]''', [[Nærsnes]] i [[Røyken kommune]], ble oppretta i 1899 av iseksportør [[Thv. Baarsrud]]. Verket hadde én ovn, og Baarsrud dimensjonerte det for å produsere 3 millioner vanlige mursteiner i året. Byggekostnadene var på ca. 100.000 kr.
[[Fil:Teglverket Nærsnes (1011).jpg|miniatyr|600x500pk|''Teglverket på Nærsnes. I forgrunnen skinnegående vogn. Tørkehusene i bakgrunnen. Bildet tatt etter at teglverksdriften var opphørt. Bildet tatt i perioden 1922-1936.(Foto fra  Jon Hovin)'']]
'''[[Nærsnes teglverk]]''', [[Nærsnes]] i daværende [[Røyken kommune]], ble oppretta i 1899 av iseksportør [[Thv. Baarsrud]]. Verket hadde én ovn, og Baarsrud dimensjonerte det for å produsere 3 millioner vanlige mursteiner i året. Byggekostnadene var på ca. 100.000 kr. Verket på Nærsnes var ett av hele fire teglverk som ble anlagt i Røyken på slutten av 1890-tallet. 


Etter kort tid bortforpakta Baarsrud verket til Fredriksberg teglverk i [[Danmark]], med disponent Cappelen som daglig leder. Hovedproduktet ble nå molerstein, med importert leire fra Danmark som råmateriale. 20-30 mann jobba ved teglverket, som ble lagt ned i 1920.
Etter kort tid bortforpakta Baarsrud verket til Fredriksberg teglverk i [[Danmark]], med disponent Cappelen som daglig leder. Hovedproduktet ble nå molerstein, med importert leire fra Danmark som råmateriale. 20-30 mann jobba ved teglverket, som ble lagt ned i 1920.
<gallery widths=600 heights=400>
Fil:Nærsnes_teglverk_under_oppføring_(RHB-1601).jpg|<small>''Fra byggingen av teglverket på Nærsnes i 1899. Bygningene på gården Nærsnesstranden ble revet for å gi plass til Teglverket. Bygningen som er under oppførelse, er huset med ovnene. Ovnene og pipa er ferdi bygget. På bildet kan du se de ferdige ovnene synlige inne i ovnshuset. Ovene er Noen lave tørkehus ble plassert mellom ovnshuset og vannet. Til venstre ser veien som gikk fra Nærsnesstranden videre ut til Nærsnes. De samme steinen støtter opp kyststien som går her i dag. Mellom veien og byggeplassen renner Sokkabekken ut. Konstruksjonen helt til høyre i bildet er en del av isstabelen på Mellomstranda. (Foto 1899 fra Røyken Historielag, fotograf ukjent)''</small>'
Fil:Isdrift- og skogsarbeidere på Nærsnes 1050).jpg|<small>''Arbeidere på Nærsnes. Sesongarbeid på Teglverket, i skogen eller med is. Bildet er tatt foran en av teglverksbygningene 1900-1910. Rekke 1 (nederste) fra v: Johan Fjeldheim, Martin Løkkeberget, Martin Sand, Oskar Arnold Gjertsen, Oskar Kjærnes, Endre Endresen, nn, Hagbart Vilhelm Hansen Høyum, Alexander Jacobsen, Botolfsen. Rekke 2 fra v: Johan Brevik, Johan Fridtjof Kjærnes, Oscar Tangen, Hjalmar Larsen, nn, nn, nn, nn, nn, nn, nn. Rekke 3 fra v: kjøpmann Isachsen, Lars Kirkerud, Hans Reinertsen, Aksel Grundvig, Jacob Kjærnes, Kristian Bjerknes, Hans Hagan, Gustav Nilsen, Karl Oscar Tangen, Fritjof Selvik. Rekke 4 fra v: Johan Svendsen, Karl Høvik, Caspersen, Bernt Vadfisker, Per Grundvig, Reinertsen, Johan Høybråten, Carl Heym, Tor Reinertsen, Edvard Vestby (Foto fra Nærsnesalbumet 1983)''</small>'
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Killingstad, A.: ''Røyken bygd før og nu''. Utg. Med bidrag av Røyken herredsstyre og Røykens bank A/S. 1928. 623 s. - Fotografisk opptrykk 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006006}}, s. 170.
*Killingstad, A.: ''Røyken bygd før og nu''. Utg. Med bidrag av Røyken herredsstyre og Røykens bank A/S. 1928. 623 s. - Fotografisk opptrykk 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010061006006}}, s. 170-171.
 
{{artikkelkoord|59.7588|N|10.5036|Ø}}
 
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Røyken]]


[[Kategori:Røyken kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
[[Kategori:Nærsnes]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:31

Teglverket på Nærsnes, Den lange isrenna på Mellomstranda i bakgrunnen. Nærsnes skole (nå Grendehuset) i bakgrunnen sammen med den gamle skolebygningen (teglsteinbygningen). De lave husene er tørkehus. Tilsvarende små hus på området ned mot stranda er på dette tidspunktet revet. Teglverket ble besluttet revet 1932. Bildet tatt i perioden 1922-1936 (Foto fra Jon Hovin)
Teglverket på Nærsnes. I forgrunnen skinnegående vogn. Tørkehusene i bakgrunnen. Bildet tatt etter at teglverksdriften var opphørt. Bildet tatt i perioden 1922-1936.(Foto fra Jon Hovin)

Nærsnes teglverk, Nærsnes i daværende Røyken kommune, ble oppretta i 1899 av iseksportør Thv. Baarsrud. Verket hadde én ovn, og Baarsrud dimensjonerte det for å produsere 3 millioner vanlige mursteiner i året. Byggekostnadene var på ca. 100.000 kr. Verket på Nærsnes var ett av hele fire teglverk som ble anlagt i Røyken på slutten av 1890-tallet.

Etter kort tid bortforpakta Baarsrud verket til Fredriksberg teglverk i Danmark, med disponent Cappelen som daglig leder. Hovedproduktet ble nå molerstein, med importert leire fra Danmark som råmateriale. 20-30 mann jobba ved teglverket, som ble lagt ned i 1920.


Kilder og litteratur

  • Killingstad, A.: Røyken bygd før og nu. Utg. Med bidrag av Røyken herredsstyre og Røykens bank A/S. 1928. 623 s. - Fotografisk opptrykk 1987. Digital versjonNettbiblioteket, s. 170-171.


Koordinater: 59.7588° N 10.5036° Ø