Nøytralitetsvakt

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 10. mai 2017 kl. 16:10 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Disse soldatene fra Fiskum i Øvre Eiker var del av nøytralitetsvakta under første verdenskrig.
Foto: Ukjent / Eiker Arkiv (1916).
Nøytralitetsvakt på Kjeller flyplass i 1939. Krigen var da langt unna, og dagene var enn så lenge rolige.
Foto: Olaf Mathiassen

Nøytralitetsvakt er navnet på en militær tilstedeværelse som har til hensikt å verne et nøytralt område mot at en krigførende part invaderer eller på annen måte bruker området til sin fordel, samt mot at krigførende parter møtes i strid på nøytralt område. Norge hadde nøytralitetsvakt gjennom hele første verdenskrig og under andre verdenskrig fra krigsutbruddet høsten 1939 og fram til angrepet på Norge 9. april 1940.

Første verdenskrig

Norge klarte å holde seg nøytralt gjennom hele første verdenskrig, og over hele landet var det satt opp militæravdelinger som fungerte som nøytralitetsvakt.

Den norske handelsflåten ble merka med nøytralitetsmerker. Dette ga stort sett nødvendig vern fram til februar 1917, da Tyskland erklærte uinnskrenka ubåtkrig. Også etter dette seilte man med nøytralitetsmerker, ettersom disse fortsatt ble respektert av allierte styrker.

Andre verdenskrig

Som under første verdenskrig ble det satt opp nøytralitetsvakt ved krigsutbruddet i september 1939. Det var få krenkelser av norsk nøytralitet, men Altmarksaken i februar 1940 var en dramatisk hendelse der Norge ble dratt nærmere krigen. Det tyske hjelpeskipet «Altmark» med britiske fanger ombord gikk inn i norsk farvann, og la seg til i Jøssingfjorden. Flere norske marinefartøy var i nærheten. Den britiske jageren «Cossack» gikk inn i fjorden, og mannskap derfra borda det tyske skipet og satte fangene fri. Seks tyskere ble drep da britene åpna ild. Nøytralitetsvakta holdt seg på avstand under trefninga. Saken ble brukt av tyskvennlige krefter som eksempel på unnfallenhet overfor britene – og «jøssing» ble senere et kallenavn på de som gjorde motstand mot okkupasjonsmakta. Norske myndigheter protesterte kraftig i London. Fra britisk side mente man at også tyskerne hadde krenka norsk nøytralitet ved å benytte nøytral grunn som skjulested for et skip med britiske fanger ombord. «Altmark» hadde også forsynt slagskipet «Admiral Graf Spee» med olje, og var dermed direkte involvert i krigsinnsatsen. Sverige og USA protesterte mot britene, og det er ingen tvil om at selv om Tyskland nok strakk grensene for bruk av nøytralt område, var det britene som klart brøt norsk nøytralitet ved denne hendelsen.

Den 9. april 1940 tok norsk nøytralitet brått slutt da tyske styrker angrep flere norske byer. På Narvik havn ble panserskipene «Eidsvold» og «Norge» mens de lå som nøytralitetsvakt. Styrkene på Oscarsborg festning som senka «Blücher» var oppsatt som nøytralitetsvakt, og det var i den rollen at Birger Eriksen ga ordre om å åpne ild. Det ble etter hvert klart at det ikke dreide seg om nøytralitetskrenkelse, men om en invasjon uten forutgående krigserklæring. Nøytralitetsvakta gikk dermed i løpet av natta over til å være stridende styrker. Dette var bare et par eksempler på at nøytralitetsvaktene kom i kamp; det samme skjedde de andre stedene som ble angrepet 9. april.

Litteratur