Napoleonskrigene: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}} | {{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}} | ||
'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna. | '''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna. | ||
==Nødsårene== | ==Nødsårene== | ||
[[Nødsårene på 1800-tallet|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark. | [[Nødsårene på 1800-tallet|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark. | ||
== Regjeringskommisjonen == | |||
{{Utdypende artikkel|Regjeringskommisjonen}} | |||
Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark. | |||
24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det. | |||
==Den dansk-svenske krigen== | ==Den dansk-svenske krigen== | ||