323 381
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (retter navnet Wettergreen) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Nationaltheatret''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. Det åpnet [[1. september]] [[1899]], i en bygning tegnet av [[Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | '''Nationaltheatret''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. Det åpnet [[1. september]] [[1899]], i en bygning tegnet av [[Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | ||
Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]]. Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade. | Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]], og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne. Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade. | ||
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet. | Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet. | ||