Naty Aasne Svingjom Bjørshol: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(HBR-lenke etc.)
 
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991.}}
<onlyinclude>{{thumb|Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.|[[Lårdal bygdemuseum]]|1991}}
'''[[Naty Aasne Svingjom Bjørshol]]''' (født [[22. september]] [[1918]], død [[29. april]] [[2010]]) var magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  
'''[[Naty Aasne Svingjom Bjørshol]]''' (født [[22. september]] [[1918]], død [[29. april]] [[2010]]) var magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  


Linje 6: Linje 6:
Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref>
Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref>
   
   
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[norsk kulturråd]]. Hun var Kirkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']]: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[Norsk kulturråd]]. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']]: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>


Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord
Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord.
   
   
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bygdemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bygdemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  


I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: [[Øvre Annex]]: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.
I ettertid skrev hun mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: [[Øvre Annex]]: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.


==Litteratur i utvalg==
==Litteratur i utvalg==
Linje 34: Linje 34:
==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />
== Eksterne lenker ==
*{{hbr1-1|pc00000002672626|Naty Aasne Svingjom Bjørshol}}


{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}}
{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}}

Nåværende revisjon fra 17. aug. 2021 kl. 12:56

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.
Foto: Lårdal bygdemuseum (1991).

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.[1]

Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.

Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til Telemark. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord.

Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved Vest-Telemark museum i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og Eivind Tveiten var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.

I ettertid skrev hun mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: Øvre Annex: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.

Litteratur i utvalg

  • Erindringer fra andre verdenskrig, 2008
  • Hekt og tau, 2006
  • Gamle staller i Øvre Annex, 2005
  • Hestemøkk, 2005
  • Stallen, 2004
  • Vasstveitloftet, 2004
  • Hesten og dens utbredelse i Norge, 2004
  • Kultansenga : kroneseng fra 1799, 2003
  • Bureisaren Jon Olavsson Aarhus (8/5 1898-10/4 1975) og Anne Halvorsdtr Lien, Dyrlandsdalen (8/8 1913-18/5 1987), 2003
  • Selstadloftet : en vandring i et særpreget middelalderloft, i tekst og fotografi, 2003
  • Bureisaren Eivind Aasmundsson Skori (24/7 1914-9/12 2001), 2002
  • Gamle julekort og gamle attester forteller historie, 2002
  • Bureisaren Eivind Olavsson Valhovd (23/8 1904-13/04 1944), 2002
  • Finnekulturen i Sør-Norge ... en gräns av annat slag .... Finnskogen/Finnbygden. Elverum, 1987.
  • Til festdeltakerne ved Mo og Skafså Bondekvinnelags 30-års jubileum 29. oktober 1982: kåseri, 1982

Referanser

  1. ↑ Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Naty_Aasne_Svingjom_Bjørshol&oldid=1654855»