Nesodden kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Infoboks kirke | målform = bm | bgfarge = | navn = Nesodden kirke | bilde = Nesodden kirke front.JPG | bildetekst = Kirka fra vest. {{byline|Siri Iver...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
| menighet      =
| menighet      =
| viet til      =  
| viet til      =  
| kirkegård    =  
| kirkegård    = [[Nesodden kirkegård]]
| periode      =  
| periode      =  
| arkitekt      =  
| arkitekt      =  
Linje 40: Linje 40:


==Bygningen==
==Bygningen==
Skipet er rektangulært. Koret er noe lavere og smalere, og har rett avslutning. Det sitter en takrytter midt på skipstaket.  
Skipet er rektangulært. Koret er noe lavere og smalere, og har rett avslutning. Det sitter en takrytter midt på skipstaket.  


Linje 49: Linje 48:
Murene ser ut til å stå direkte på fjell. De har tykkelse på 110 til 120 centimeter, og er oppført av bruddstein av [[granitt]] og [[gneis]]. I hjørnene er det dels hogd stein og dels bruddstein med naturlig vinkel. Murene er pussa og kalka utvendig og innvendig. I 1956 ble de malt med mineralitmaling.  
Murene ser ut til å stå direkte på fjell. De har tykkelse på 110 til 120 centimeter, og er oppført av bruddstein av [[granitt]] og [[gneis]]. I hjørnene er det dels hogd stein og dels bruddstein med naturlig vinkel. Murene er pussa og kalka utvendig og innvendig. I 1956 ble de malt med mineralitmaling.  


Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skipts østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.  
Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skiptes østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.  


Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.
Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann [[Peder Pedersøn Müller (d. 1714)|Peder Pedersøn Müller]] og sønnen [[Ole Müller]]. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. ([[Karen Olsdatter Gjerdrum]]) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.


Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.  
Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.  


En alternisje i skipts østmur, nord for korbua, ble gjenmurt i 1714 i forbindelse med at korbua ble gjort bredere. Den ble gjenåpna og rekonstruert i 1960.
En alternisje i skiptes østmur, nord for korbua, ble gjenmurt i 1714 i forbindelse med at korbua ble gjort bredere. Den ble gjenåpna og rekonstruert i 1960.


Sakristiet ble som nevnt bygd i 1870-åra, nærmere bestemt 1871. Det er bygd i tre på grunnmur av granitt opp mot østmuren, med dør inn til koret og mot nord, og vindu mot sør. Det hadde hvitmalt staffpanel og tegldekka sadeltak. I 1956 ble det erstatta at et noe større sakristi på samme sted, kledd med tjærebredd tømmermannspanel.  
Sakristiet ble som nevnt bygd i 1870-åra, nærmere bestemt 1871. Det er bygd i tre på grunnmur av granitt opp mot østmuren, med dør inn til koret og mot nord, og vindu mot sør. Det hadde hvitmalt staffpanel og tegldekka sadeltak. I 1956 ble det erstatta at et noe større sakristi på samme sted, kledd med tjærebredd tømmermannspanel.  


==Gravkapell==
==Gravkapell==
 
{{thumb|Gravkapelldør nesodden.JPG|Døra til gravkapellet for familien til Ljansbrukets grunnlegger Peder Pedersøn Müller (ca 1630-1714) står vanligvis på Folkemuseet, men har vært utlånt til museet i Langbygningen i Gjersjøelva, Oppegård kommune en periode i 2016. Døra er klinket samme av sagblader fra oppgangssagene Müller drev. |Siri Iversen}}Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann og [[Ljansbruket]]s grunnlegger Peder Pedersøn Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862 og døra inngår i Folkemuseets gravminnesamling.
Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann Peder Pedesen Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862.  


==Interiør==
==Interiør==
 
{{thumb|No-nb digibok 2009110300033 0167 1.jpg|Disk, kalk og oblateske fra kirka. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924}}.
Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.
Altertavla er skåret i 1715, antagelig av [[Johan Jørgen Schram]]. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.


Linje 72: Linje 70:


==Eiere==
==Eiere==
Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadskaptein i [[Oslo|Christiania]] [[Anthoni Müller (1678–1748)|Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.


Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest [[Christian Ruge (1676–1751)|Christian Ruge]]. Han solgte den i 1740 til stadshauptmann i [[Oslo|Christiania]] [[Anthoni Müller]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Christian Carlsen]] fra [[Drøbak]], sokneprest [[Henrik Ring]], [[Paul Røer]], [[Peder Anker]] og [[Halvor Blindern]]. [[Christian Pedersen Granerud]] eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var [[Maren Hallanger]] kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.  
==Galleri==
<gallery>
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0163 1.jpg|Plantegning. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0162 1.jpg|Kirka fra sør. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0174 1.jpg|Alteret med altertavle fra 1715. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0175 1.jpg|Koret og prekestolen. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0164 1.jpg|Døpefonten med dåpsfatet. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0165 1.jpg|Prosesjonsstaver og lysekroner. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2009110300033 0169 1.jpg|Fløy fra kirketårnet med Peder Pederssøn Müllers initialer. Fra boka ''Nesodden herred'', utgitt 1924.
Fil:Nesodden kirke, Akershus - Riksantikvaren-T031 01 0143.jpg|Kirka fra sør. {{byline|C. Christensen Thomhav}}
Fil:Nesodden kirke 01 syd.JPG|Kirka fra sør i 2016. {{byline|Siri Johannessen}}
</gallery>
 
;Gravlunden
<gallery>
Fil:Nesodden kirke - gravminne distriktslege Martinius Alm.JPG|Distriktlege Martinius Alms familiegrav. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
Fil:Nesodden kirke - gravminne Krange.JPG|Hans Bentsen, Johan Hansen og Gubia Kranges gravsted. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
Fil:Nesodden kirke, gravminne Pietertje Manschot.JPG|Pietertje Manschots gravminne. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
Fil:Nesodden kirke, gravminne Sementpusser Arnholdt Andresen.JPG|Gravminnet til sementpusser Arnholdt Andresen og hans kone Nikoline f. Wormdahl. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
Fil:Nesodden kirke, gravminne Dorothea Aas (f Hveem).JPG|Gravminnet over Dorothea Aas (f Hveem) og Berit Norum. {{byline|Siri Johannessen|2016}}
</gallery>


==Litteratur==
==Litteratur==
* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.
* Christie, Sigrid og Håkon: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Nesodden_kirke Nesodden kirke] i ''Norges kirker''.
* {{WP-lenke|Nesodden kirke|nb}}.
* {{WP-lenke|Nesodden kirke|nb}}.
* {{Kulturminne|85123}}


[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Nesodden kommune]]
[[Kategori:Nesodden kommune]]
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny