Nicolai Heiestad: Forskjell mellom sideversjoner
(folketellingslenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nicolai Heiestad|Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''. | '''[[Nicolai Heiestad|Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''. | ||
Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl | Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]], tidligere [[Store Vognmandsgate]]. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] og [[Pipervika|Vika]]. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden. | ||
Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til [[Kristiania Teater]]. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen ''Peter'' på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet ''[[Typografiske meddelelser]]''.<ref>Typografiske meddelelser, 1923, s. 321</ref> | Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til [[Kristiania Teater]]. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen ''Peter'' på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet ''[[Typografiske meddelelser]]''.<ref>Typografiske meddelelser, 1923, s. 321</ref> På grunn av sykdom klarte han ikke å fortsette sitt forfatterskap, med unntak av oppvekstskildringen. Den ble antatt av [[Tiden Norsk Forlag]] bare få dager før Heiestad døde. | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
*''Peter'', 1923 | *''Peter'', 1923 | ||
*'' | *''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}} | ||
==Kilder== | ==Kilder== |
Sideversjonen fra 18. jun. 2014 kl. 11:45
Nicolai Fritjof Heiestad (født 17. desember 1868 i Christiania, død 31. oktober 1949 i Oslo) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania.
Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XIIs gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.
Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til Kristiania Teater. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen Peter på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet Typografiske meddelelser.[1] På grunn av sykdom klarte han ikke å fortsette sitt forfatterskap, med unntak av oppvekstskildringen. Den ble antatt av Tiden Norsk Forlag bare få dager før Heiestad døde.
Bibliografi
- Peter, 1923
- En liten gutt ifra Vaterland, 1950 Mal:Bokhylla
Kilder
- Nikolai Frithjof Guldbrandsen i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.
- Bjørn Rønningen: Oslo-smil, 1975, s. 70
- ↑ Typografiske meddelelser, 1923, s. 321