Nicolai Heiestad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Kilder: tellingen 1900) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*{{folketelling|pf01052055008509|Nikolai Frithjof Guldbrandsen|1875|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01052055008509|Nikolai Frithjof Guldbrandsen|1875|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01037045196312|Frithjof Heiestad|1900|Kristiania kjøpstad}} | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-289 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-289 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.] | ||
*Bjørn Rønningen: ''Oslo-smil'', 1975, s. 70 | *Bjørn Rønningen: ''Oslo-smil'', 1975, s. 70 | ||
Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 07:52
Nicolai Fritjof Heiestad (født 17. desember 1868 i Christiania, død 31. oktober 1949 i Oslo) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania.
Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XIIs gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.
Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til Kristiania Teater. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen Peter på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet Typografiske meddelelser.[1] På grunn av sykdom klarte han ikke å fortsette sitt forfatterskap, med unntak av oppvekstskildringen. Den ble antatt av Tiden Norsk Forlag bare få dager før Heiestad døde.
Bibliografi
- Peter, 1923
- En liten gutt ifra Vaterland, 1950 Mal:Bokhylla
Kilder
- Nikolai Frithjof Guldbrandsen i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Frithjof Heiestad i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.
- Bjørn Rønningen: Oslo-smil, 1975, s. 70
- ↑ Typografiske meddelelser, 1923, s. 321