Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG|Familien Wergelands hjem i Kristiansand, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.|Siri Johannessen (2013)}} | {{thumb|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG|Familien Wergelands hjem i Kristiansand, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.|Siri Johannessen (2013)}} | ||
{{thumb|Nicolai Wergeland gravminne.jpg|Wergelands gravminne på Eidsvoll kirkegård.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Nicolai Wergeland gravminne.jpg|Wergelands gravminne på Eidsvoll kirkegård.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
'''[[Nicolai Wergeland]]''' (født [[9. november]] [[1780]] i [[Hosanger]], død [[25. mars]] [[1848]] på [[Eidsvoll]]), døpt ''Niels Vergeland'', var prest og [[eidsvollsmann]]. Han er blant de mest kjente eidsvollsmennene, ikke bare for sine bidrag på [[Riksforsamlinga]], men også for sitt forsvar for [[Grunnloven]] og sine kontroversielle standpunkt i årene som fulgte. Han er også kjent som faren til forfatterne [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. | '''[[Nicolai Wergeland]]''' (født [[9. november]] [[1780]] i [[Hosanger]], død [[25. mars]] [[1848]] på [[Eidsvoll]]), døpt ''Niels Vergeland'', var prest og [[eidsvollsmann]]. Han er blant de mest kjente eidsvollsmennene, ikke bare for sine bidrag på [[Riksforsamlinga]], men også for sitt forsvar for [[Grunnloven]] og sine kontroversielle standpunkt i årene som fulgte. Han er også kjent som faren til forfatterne [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]], og onkel og fostefar til offiseren [[Harald Nicolai Storm Wergeland]]. | ||
== Tidlig virke == | == Tidlig virke == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Familien Wergeland kom til Eidsvoll i 1817, og han ble en populær prest. I 1822 ble han også prost i [[Øvre Romerike prosti]]. Han hadde tydelige ambisjoner om et bispesete, og hadde nok forventa å bli [[Agder og Telemark bispedømme|biskop av Kristiansand]] da stiftet ble ledig i 1832. Men han ble forbigått, og dette gikk hardt inn på ham. Han følte seg ensom på Eidsvoll, og savna selskapslivet i Kristiansand. | Familien Wergeland kom til Eidsvoll i 1817, og han ble en populær prest. I 1822 ble han også prost i [[Øvre Romerike prosti]]. Han hadde tydelige ambisjoner om et bispesete, og hadde nok forventa å bli [[Agder og Telemark bispedømme|biskop av Kristiansand]] da stiftet ble ledig i 1832. Men han ble forbigått, og dette gikk hardt inn på ham. Han følte seg ensom på Eidsvoll, og savna selskapslivet i Kristiansand. | ||
Nicolai Wergeland engasjerte seg sterkt i sine barns karrierer, og spesielt gjelder dette Henrik og Camilla. I 1830 tok han dem med til audiens hos Karl Johan; de var da henholdsvis 22 og 17 år gamle. For Henrik Wergeland var faren både rådgiver og kritiker, og Nicolai Wergeland engasjerte seg sterkt i disputten med [[Johan Sebastian Welhaven]] i åra 1833 til 1836. Han oppfordra blant annet til offentlig brenning av Welhavens dikt «Norges Dæmring». I 1830 ga han ut ''Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen'', som er en viktig kilde til forhandlingene. I 1842 gikk han ut og støtta oppheving av [[jødeparagrafen]], en bestemmelse han hadde støtta i 1814. Sønnen Henrik Wergeland var en av de fremste forkjemperne for å fjerne loven som nekta [[jøder]] adgang til Norge. | Nicolai Wergeland engasjerte seg sterkt i sine barns karrierer, og spesielt gjelder dette Henrik og Camilla. I 1830 tok han dem med til audiens hos [[Karl Johan]]; de var da henholdsvis 22 og 17 år gamle. For Henrik Wergeland var faren både rådgiver og kritiker, og Nicolai Wergeland engasjerte seg sterkt i disputten med [[Johan Sebastian Welhaven]] i åra 1833 til 1836. Han oppfordra blant annet til offentlig brenning av Welhavens dikt «Norges Dæmring». I 1830 ga han ut ''Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen'', som er en viktig kilde til forhandlingene. I 1842 gikk han ut og støtta oppheving av [[jødeparagrafen]], en bestemmelse han hadde støtta i 1814. Sønnen Henrik Wergeland var en av de fremste forkjemperne for å fjerne loven som nekta [[jøder]] adgang til Norge. | ||
I 1841 var Kristiansand bispesete igjen ledig, og nok en gang hadde Wergeland forhåpninger om å få det. Men igjen ble han skuffa. I 1843 døde så kona han brått, noe som gikk sterkt inn på ham. I 1845 døde så Henrik Wergeland etter et langt sykeleie, bare 37 år gammel. Til sammen tok dette nesten knekken på Nicolai Wergeland. En av de få gleder han hadde igjen var barnebarna. Han ble også rørt over den voldsomme sorg han ble vitne til i sønnens begravelse i 1845. De siste årene var han deprimert, og i 1848 døde han 68 år gammel på [[Eidsvoll prestegård]]. Han ble gravlagt sammen med sin kone på [[Eidsvoll kirkegård]]. | I 1841 var Kristiansand bispesete igjen ledig, og nok en gang hadde Wergeland forhåpninger om å få det. Men igjen ble han skuffa. I 1843 døde så kona han brått, noe som gikk sterkt inn på ham. I 1845 døde så Henrik Wergeland etter et langt sykeleie, bare 37 år gammel. Til sammen tok dette nesten knekken på Nicolai Wergeland. En av de få gleder han hadde igjen var barnebarna. Han ble også rørt over den voldsomme sorg han ble vitne til i sønnens begravelse i 1845. De siste årene var han deprimert, og i 1848 døde han 68 år gammel på [[Eidsvoll prestegård]]. Han ble gravlagt sammen med sin kone på [[Eidsvoll kirkegård]]. | ||