Niels Dyhren

Mal:Thumb høyre Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778 på Toten, død 25. august 1866 samme sted) var gardbruker, korporal og eidsvollsmann. På Riksforsamlinga i 1814 representerte han Norske Jægerkorps. Dyhren var i 1833 varamann til Stortinget, og satt i åra 1838-39 som varaordfører i Østre Toten.

Bakgrunn

Han vokste opp på garden Dyrin i Balke sokn, som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder.

Niels Dyhren gifta seg med søskenbarnet Marthe Paulsdotter, på nabogarden Kirke-Balke, og de fikk fire barn. Det er fortsatt etterkommere av dem på Østre Toten.

Korporal

Niels Dyhren ble i 1800 soldat ved det 1. Akershusiske infanteriregiment og året etter korporal ved regimentets nyoppretta artillerikompani. Han deltok i krigene i 1806-09 og 1814, og gjorde da mest tjeneste som sekondløytnant. Han fikk tilbud om å gå inn i offisersstanden, men avslo dette, visstnok «af Lyst til det friere og uavhængigere Liv som Bonde.»

Eidsvoll

I 1814 var han medlem av riksforsamlinga på Eidsvoll, innvalgt som 2. deputert fra det Norske Jægerkorps. Dyhren var på dette tidspunktet korporal ved den Valderske skarpskytterbataljon.

Under forhandlingene deltok han ikke aktivt, men Niels Dyhren ble allikevel lagt merke til fordi han konsekvent stemte det motsatte av sin overordnede, kapteinen og unionsmannen Palle Fleischer.

På Eidsvoll møtte Dyhren også svogeren sin, Peder Paulsen Balke, som tjenestegjorde som korporal i Søndenfjeldske dragonregiment. De to var naboer hjemme på Toten, og dreiv hver sin større gard. Niels Dyhren var gift med Balkes søster, Marthe.

Gardbruker og politiker

Niels Dyhren tok i 1809 over farsgarden, der da det var en besetning på 6 hester, 19 kuer og 20 sauer. I si brukstid forbedra Niels Dyhren eiendommen mye. I boka En storbygd (1905) skriver Jens Raabe at Dyhren «i det hele var en dyktig og særdeles interesseret gaardbruger». På Dyrin anla han en stor frukthage, og han ble premiert for avl av dyr og for den flotte skigarden sin. På Dyrin satte han også opp flere bygninger. Hovedbygningen, som ble oppført i 1822-23, hadde veggdekorasjoner av maleren Peder Balke. Ved en tragisk brann i 1978 brant bygningen ned til grunnen.

Etter at Formannskapslovene ble vedtatt, ble Niels Dyhren i 1838 varaordfører i Østre Toten. Og da ordføreren, Peder Fauchald, stadig var fraværende fordi han også satt på Stortinget, fungerte Dyhren ofte som ordfører i åra 1838 og 1839. Han var sjøl varamann til tinget i 1833.

Niels Dyhren døde som vilkårsmann på Dyrin i 1866, i en alder av hele 88 år. Dattera Fredrikke (1820-1898) og mannen Even Evensen Gihle (1818-1908) hadde da drevet garden i mange år.

Kilder og litteratur

• Bugge, Anders: «Byggeskikk og arkitektur på Toten», i årboka Totn 1981, s. 28.
• Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok II, s. 48.
• Ministerialbok for Østre Toten 1866-77: Begravde og dødfødte 1866
• Mal:Folketelling person
• «Niels Dyhren», i Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845.
• «Niels Dyhren» på nettstedet Eidsvoll 1814
• Raabe, Jens: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 155.
• Niels Fredriksen Dyhren på Eidsvollsmennenes etterkommere