Niels Høegh d.e.: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side.)
 
m (Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
[[Bilde:Huseby gård, prestegård 1780.PNG|thumb|400px|[[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]] i 1780.]]  
[[Bilde:Huseby gård, prestegård 1780.PNG|thumb|400px|[[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]] i 1780.]]  


Huseby (Skedsmo gamle prestegård)
'''Niels Høegh d.e.''' (født i Horsens i [[Danmark]] i [[1734]], død i Skedsmo i [[1806]]) var prest. Han var sønn av «købmand» og «bedemand» Jørgen Pedersen Høg (1683-1751).  
'''Niels Høegh d.e.''' var født i Horsens i [[Danmark]] i [[1734]] som sønn av købmand og bedemand Jørgen Pedersen Høg (1683-1751). Han døde i Skedsmo i [[1806]].  


== Dansk født og dansk studium ==
==Dansk født og dansk studium==
Niels Høegh d.e. ble student i 1753 og teologisk kandidat i 1760. Han ble huslærer i [[Skien]] fra 1762, personlig kapellan hos sognepresten til [[Solør]], Knud Ramshard i 1764 To år etter ble han sogneprest til Hvaløene ([[Hvaler kommune|Hvaler]]) og fra 9. januar [[1772]] var han sogneprest til Skedsmo.  
Niels Høegh d.e. ble student i 1753 og teologisk kandidat i 1760. Han ble huslærer i [[Skien]] fra 1762, personlig kapellan hos sognepresten til [[Solør]], Knud Ramshard i 1764. To år etter ble han sogneprest til Hvaløene ([[Hvaler kommune|Hvaler]]), og fra 9. januar [[1772]] var han sogneprest til Skedsmo.  


== Johann Friedrich Struensee ==
==Johann Friedrich Struensee==
Niels Høegh d.e. var bror av daværende stats- og kabinettsekretær Ove Høegh-Gulberg, en mann som deltok i sammensvergelsen mot den tyske legen [[Struensee]] som hadde oppnådd personlig makt ved å innynde seg hose den danske dronningen. Broren dro fordel av denne manøveren, og kunne bidra til at Niels Høegh i 1780 fikk karakter og rang med professorer ved [[København]]s universitet. Dermed fikk Niels Høegh plass i rangforordningens 5. klasse – en plass han neppe ville ha oppnådd på rett vis.
Niels Høegh d.e. var bror av daværende stats- og kabinettsekretær Ove Høegh-Gulberg, en mann som deltok i sammensvergelsen mot den tyske legen [[Struensee]] som hadde oppnådd personlig makt ved å innynde seg hos den danske dronningen. Broren dro fordel av denne manøveren, og kunne bidra til at Niels Høegh i 1780 fikk karakter og rang med professorer ved [[København]]s universitet. Dermed fikk Niels Høegh plass i rangforordningens 5. klasse – en plass han neppe ville ha oppnådd på rett vis.


== Tre områder han vil bli husket for ==
==Tre områder han vil bli husket for==
Høegh d.e. rakk i Skedsmo å etterlate seg tre minneverdige forhold:
Høegh d.e. rakk i Skedsmo å etterlate seg tre minneverdige forhold:
* Fra 1772 til 1780 opparbeidet han prestegården [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] til et stort og prektig mønsterbruk.
*Fra 1772 til 1780 opparbeidet han prestegården [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] til et stort og prektig mønsterbruk.
* Det var på hans forslag at [[Nittedal]] og [[Hakadal]] ble skilt ut fra Skedsmo.
*Det var på hans forslag at [[Nittedal]] og [[Hakadal]] ble skilt ut fra Skedsmo.
* Han var gift i alt tre ganger:
*Han var gift i alt tre ganger:
# Først med Helene Margrete Ramshard, som døde i 1780.  
#Først med Helene Margrete Ramshard, som døde i 1780.
# Han giftet seg så med hennes søster, Birgithe Helene Ramshard, som døde i 1791.  
#Han giftet seg så med hennes søster, Birgithe Helene Ramshard, som døde i 1791.
# Etter dette giftet han seg med Maren Hauritz.
#Etter dette giftet han seg med Maren Hauritz.


Vi merker oss at hans to første hustruer het Ramshard, de var døtre av sognepresten til Solør, Knud Ramshard, som Niels Høegh tjente under i to år. Niels Høegh d.e. utmerket seg også ved sine mange etterkommere.
Vi merker oss at hans to første hustruer het Ramshard, de var døtre av sognepresten til Solør, Knud Ramshard, som Niels Høegh tjente under i to år. Niels Høegh d.e. utmerket seg også ved sine mange etterkommere.
* Med sin første kone fikk han 13 barn på 13 år.
*Med sin første kone fikk han 13 barn på 13 år.
* Med sin andre kone fikk han ingen barn.
*Med sin andre kone fikk han ingen barn.
* Med sin tredje kone fikk han ni barn, hvorav [[Niels Høegh |Niels Høegh d.y.]] var nest yngst, og den yngste som overlevde.
*Med sin tredje kone fikk han ni barn, hvorav [[Niels Høegh|Niels Høegh d.y.]] var nest yngst, og den yngste som overlevde.


Niels Høegh d.e. oppnådde altså å bli far til i alt 22 barn. Det er nevnt at tre eller fire av dem døde tidlig.  
Niels Høegh d.e. oppnådde altså å bli far til i alt 22 barn. Det er nevnt at tre eller fire av dem døde tidlig.  
Han var Skedsmos sogneprest fra 1772 til 1806, i alt 34 år.
Han var Skedsmos sogneprest fra 1772 til 1806, i alt 34 år.


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.
*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.
* Iversen, Trine Grønn «Prestene på Huseby i 1780 og 1867» i boken:
*Iversen, Trine Grønn «Prestene på Huseby i 1780 og 1867». I Linde, Kirsten (red.): ''Hagehistorien på Huseby''. MiA 2021.
Linde, Kirsten (red.) Hagehistorien på Huseby, MiA 2021.


 
{{DEFAULTSORT:Høeg d.e., Niels}}
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Fødsler i 1734]]
[[Kategori:Dødsfall i 1806]]
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]

Nåværende revisjon fra 22. nov. 2023 kl. 13:41

Niels Høegh d.e. (født i Horsens i Danmark i 1734, død i Skedsmo i 1806) var prest. Han var sønn av «købmand» og «bedemand» Jørgen Pedersen Høg (1683-1751).

Dansk født og dansk studium

Niels Høegh d.e. ble student i 1753 og teologisk kandidat i 1760. Han ble huslærer i Skien fra 1762, personlig kapellan hos sognepresten til Solør, Knud Ramshard i 1764. To år etter ble han sogneprest til Hvaløene (Hvaler), og fra 9. januar 1772 var han sogneprest til Skedsmo.

Johann Friedrich Struensee

Niels Høegh d.e. var bror av daværende stats- og kabinettsekretær Ove Høegh-Gulberg, en mann som deltok i sammensvergelsen mot den tyske legen Struensee som hadde oppnådd personlig makt ved å innynde seg hos den danske dronningen. Broren dro fordel av denne manøveren, og kunne bidra til at Niels Høegh i 1780 fikk karakter og rang med professorer ved Københavns universitet. Dermed fikk Niels Høegh plass i rangforordningens 5. klasse – en plass han neppe ville ha oppnådd på rett vis.

Tre områder han vil bli husket for

Høegh d.e. rakk i Skedsmo å etterlate seg tre minneverdige forhold:

  • Fra 1772 til 1780 opparbeidet han prestegården Huseby til et stort og prektig mønsterbruk.
  • Det var på hans forslag at Nittedal og Hakadal ble skilt ut fra Skedsmo.
  • Han var gift i alt tre ganger:
  1. Først med Helene Margrete Ramshard, som døde i 1780.
  2. Han giftet seg så med hennes søster, Birgithe Helene Ramshard, som døde i 1791.
  3. Etter dette giftet han seg med Maren Hauritz.

Vi merker oss at hans to første hustruer het Ramshard, de var døtre av sognepresten til Solør, Knud Ramshard, som Niels Høegh tjente under i to år. Niels Høegh d.e. utmerket seg også ved sine mange etterkommere.

  • Med sin første kone fikk han 13 barn på 13 år.
  • Med sin andre kone fikk han ingen barn.
  • Med sin tredje kone fikk han ni barn, hvorav Niels Høegh d.y. var nest yngst, og den yngste som overlevde.

Niels Høegh d.e. oppnådde altså å bli far til i alt 22 barn. Det er nevnt at tre eller fire av dem døde tidlig. Han var Skedsmos sogneprest fra 1772 til 1806, i alt 34 år.

Kilder og litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.
  • Iversen, Trine Grønn «Prestene på Huseby i 1780 og 1867». I Linde, Kirsten (red.): Hagehistorien på Huseby. MiA 2021.