Niels Johannes Holm

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. mai 2017 kl. 10:01 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: '''Niels Johannes Holm''' (født 3. mars 1778 i Sønder Farup, nær Ribe i Danmark, død 1845 i Christiansfeld i Danmark) var en dansk forfatter og menighetsf...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Niels Johannes Holm (født 3. mars 1778 i Sønder Farup, nær Ribe i Danmark, død 1845 i Christiansfeld i Danmark) var en dansk forfatter og menighetsforstander for Herrnhutere, også kalt «Brødremenigheten» i Christiania i årene 12820 til 1834, noe som medførte et stort oppsving for denne menigheten.

Han var opprinnelig utdannet som hanskemaker. Han hadde tidligere virket som lærer for herrnhuternes skoler i Danmark og England.

I tiden i Christiania hadde han også en stor produksjon som forfatter, hovedsakelig av oppbyggelige bøker. Han er også kjent for sitt samarbeid med den herrnhutiske biskop Peder Olivarius Bugge av Nidaros, men møtte ellers stor motstand blant presteskapet. Han fikk imidlertid støtte i de verdslige myndigheter, i februar 1822 fikk han kongens tillatelse til å tale i offenlige forsamlinger, noe som var firbudt i henhold til Konventikkelplakaten. Denne støtten kan sees på som en støtte til Holms motvirkning av det norsknasjonale svenskehatet, og han kom selv i konflikt med den nasjonale vekkelses fremste menn. Som sjelesørger var han viktig mfor mange teologistudenter, og han arbeidet for en nærmere kontakt mellom herrhuttere og haugianerne. Dette var bare delvis vellykket, men gjennom det misjonsbløadet ha ga ut bidro han til ewen nnærmere kontakt mellom disse kretsene på lengre sikt.

betød han meget for de teologistuderende, og han søgte at skabe nærmere kontakt mellem haugianere og herrnhuter; det lykkedes kun delvis, men ved sit blad for ydre mission opnåede han en for den senere udvikling betydningsfuld forbindelse mellem de to kredse.

Ha ga også ut sangboken Harpen i 1829. Han oversatte og diktet selv salmer, f.eks. «Hvor salig er den lille flokk».

Kilder