Skribenter
95 703
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" /> | Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" /> | ||
Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var også også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].<ref>[https://www.akerssogneselskap.net/historien-om-selskapet HIstorien om selskapet], [[Akers sogneselskap]]</ref> | |||
''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren. | ''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren. | ||
I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]]. | I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved [[Norges statsminister i Stockholm|den norske statsrådsavdeling i Stockholm]] og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]]. | ||
Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 [[spesidaler]] til å starte den nye avisen ''[[Morgenbladet]]'', som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.<ref name=":0" /> [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. | Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 [[spesidaler]] til å starte den nye avisen ''[[Morgenbladet]]'', som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.<ref name=":0" /> [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. | ||