Nils Collett Vogt: Forskjell mellom sideversjoner
(La til liten snutt. Der er vel minimumsmengden på plass.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24. | <onlyinclude>{{thumb|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}} | ||
'''[[Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) var dikter og forfatter. | |||
Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av | Han var eldste barn av ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt]] (1830–1892) og forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)|Johanne Collett]] (1833-1906). | ||
Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude> | |||
Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref> | |||
[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963. | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil: | Fil:Hans Emil Erichsen - Lystig lag.jpg|Nils Collett Vogt i lystig lag i München. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
{{ | ==Referanser== | ||
<references/> | |||
==Eksterne lenker== | |||
* [https://nbl.snl.no/Nils_Collett_Vogt Nils Collett Vogt] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | |||
* {{hbr1-1|pf01053257028200|Nils Collett Vogt}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Vogt, Nils Collett}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | [[Kategori:Fødsler i 1864]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1937]] | [[Kategori:Dødsfall i 1937]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 21. jun. 2023 kl. 15:58
Nils Collett Vogt (født 24. september 1864 i Christiania, død 23. desember 1937 i Oslo) var dikter og forfatter.
Han var eldste barn av ingeniør Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892) og forfatteren Johanne Collett (1833-1906).
Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som Vilhelm Krag skulle gjøre det i 1890.[1] Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.[2] Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i Mot dag.[3]
Mot slutten av livet skrev han memoarboka Fra gutt til mann (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.[4]
Nils Collett Vogts vei på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.
Nils Collett Vogt i lystig lag i München.
Referanser
- ↑ (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 22
- ↑ (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 265
- ↑ Erling Granholt. Arbeiderbevegelsen og riksmålet Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34
- ↑ Fra gutt til mann, fulltekst