Nils Collett Vogt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}
<onlyinclude>{{thumb|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}
'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>
'''[[Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>


Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>
Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>
Linje 15: Linje 15:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
 
* [https://nbl.snl.no/Nils_Collett_Vogt Nils Collett Vogt] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* {{hbr1-1|pf01053257028200|Nils Collett Vogt}}.
* {{hbr1-1|pf01053257028200|Nils Collett Vogt}}.


Linje 25: Linje 25:
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 18:11

Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.

Nils Collett Vogt (født 24. september 1864 i Christiania, død 23. desember 1937 i Oslo) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som Vilhelm Krag skulle gjøre det i 1890.[1] Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.[2] Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i Mot dag.[3]

Mot slutten av livet skrev han memoarboka Fra gutt til mann(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.[4]

Nils Collett Vogts vei på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.

Referanser

  1. (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 22
  2. (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 265
  3. Erling Granholt. Arbeiderbevegelsen og riksmålet Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34
  4. Fra gutt til mann, fulltekst

Eksterne lenker