Nils Reppen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Pirk og lenke.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Nils Reppen|Nils Martin Reppen]]''' (født [[30. april]] [[1869]] i [[Bindal]], død [[13. april]] [[1935]]) var lærer ved [[Ervik skole]] og tillitsvalgt for lærerne i [[Trondenes krins av Norsk lærarlag]]. Videre var han blant annet sentralstyremedlem i [[Norsk Lærerlag]] i 20 år og medlem av [[Trondenes herredsstyre]] for [[Venstre]] i 20 år.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Nils Reppen|Nils Martin Reppen]]''' (født [[30. april]] [[1869]] i [[Bindal]], død [[13. april]] [[1935]]) var lærer ved [[Ervik skole]] og tillitsvalgt for lærerne i [[Trondenes krins av Norsk lærarlag]]. Videre var han blant annet sentralstyremedlem i [[Norsk Lærerlag]] i 20 år og medlem av [[Trondenes herredsstyre]] for [[Venstre]] i 20 år.</onlyinclude> | ||
Reppen var utdannet lærer ved [[Tromsø seminar]] i 1891 og lærer i [[Øksfjord]] i [[Finnmark]] og på [[Hitra]] før han i 1896 kom til [[Lundenes]]. I [[1900]] kom han til [[Ervik]], hvor han i tillegg til å være lærer hadde mange jern i ilden. Som politiker for Venstre satt han sammenhengende i Trondenes herredsstyre fra [[1905]] til [[1934]] og var formannskapsmedlem og medlem i skolestyret. Han var også formann i forliksrådet, og i en årrekke medlem av styret i [[Trondenes kraftverk]], revisor i trygdekassen, kommunerevisor og mangeårig medlem av styret i [[Trondarnes Folkehøgskole]]. I tillegg var han med i et utall kommunale nemnder og utvalg. | |||
Reppen var utdannet lærer ved [[Tromsø seminar]] i 1891 og lærer i [[Øksfjord]] i [[Finnmark]] og på [[Hitra]] før han i 1896 kom til [[Lundenes]]. I [[1900]] kom han til Ervik, hvor han i tillegg til å være lærer hadde mange jern i ilden. Som politiker for Venstre satt han sammenhengende i Trondenes herredsstyre fra [[1905]] til [[1934]] og var formannskapsmedlem og medlem i skolestyret. Han var også formann i forliksrådet, og i en årrekke medlem av styret i [[Trondenes kraftverk]], revisor i trygdekassen, kommunerevisor og mangeårig medlem av styret i [[Trondarnes Folkehøgskole]]. I tillegg var han med i et utall kommunale nemnder og utvalg. | |||
Da Trondenes herredstyre den 26. mai [[1924]] hadde en opprivende debatt med påfølgende avstemning om grunntrekkene i en delingsløsning for kommunen, var Reppen en av to representanter som stemte imot delingen av kommunen. Kommunedelingen trådte i kraft 1. juli [[1926]]. | Da Trondenes herredstyre den 26. mai [[1924]] hadde en opprivende debatt med påfølgende avstemning om grunntrekkene i en delingsløsning for kommunen, var Reppen en av to representanter som stemte imot delingen av kommunen. Kommunedelingen trådte i kraft 1. juli [[1926]]. | ||
Det er likevel som organisasjonsmann Nils Reppen har skaffet seg en plass i Lærerlagets historiebøker. Da han kom med i Troms krets av lærerlaget i 1905, var det heller laber interesse for organisasjonen. Reppen arbeidet da for en deling slik at Troms fikk to kretser, Tromsø og Trondenes. I 1906 ble han valgt til formann for Trondenes krets, og utviste en aktivitet som gjorde ham til en selvskreven leder helt til sin død i 1935. I tillegg var han sammenhengende medlem av hovedstyret i Norges Lærerlag fra 1911 til 1930. | Det er likevel som organisasjonsmann Nils Reppen har skaffet seg en plass i Lærerlagets historiebøker. Da han kom med i Troms krets av lærerlaget i 1905, var det heller laber interesse for organisasjonen. Reppen arbeidet da for en deling slik at Troms fikk to kretser, Tromsø og Trondenes. I 1906 ble han valgt til formann for Trondenes krets, og utviste en aktivitet som gjorde ham til en selvskreven leder helt til sin død i 1935. I tillegg var han sammenhengende medlem av hovedstyret i Norges Lærerlag fra 1911 til 1930. | ||
| Linje 14: | Linje 11: | ||
Nils Reppen er gravlagt på [[Tofta gravlund]], hvor lærerlaget har beæret ham ned en 2,7 meter høy bautastein. | Nils Reppen er gravlagt på [[Tofta gravlund]], hvor lærerlaget har beæret ham ned en 2,7 meter høy bautastein. | ||
== Foredrag av Nils Reppen i regi av lærerlaget: == | |||
*1908: «Religionsundervisning i folkeskolen» | *1908: «Religionsundervisning i folkeskolen» | ||
*1912: «Trådløs telegrafi» – med demonstrasjon ved Arthur J. Ervik | *1912: «Trådløs telegrafi» – med demonstrasjon ved Arthur J. Ervik | ||
Sideversjonen fra 6. jan. 2010 kl. 11:23
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Nils Martin Reppen (født 30. april 1869 i Bindal, død 13. april 1935) var lærer ved Ervik skole og tillitsvalgt for lærerne i Trondenes krins av Norsk lærarlag. Videre var han blant annet sentralstyremedlem i Norsk Lærerlag i 20 år og medlem av Trondenes herredsstyre for Venstre i 20 år.
Reppen var utdannet lærer ved Tromsø seminar i 1891 og lærer i Øksfjord i Finnmark og på Hitra før han i 1896 kom til Lundenes. I 1900 kom han til Ervik, hvor han i tillegg til å være lærer hadde mange jern i ilden. Som politiker for Venstre satt han sammenhengende i Trondenes herredsstyre fra 1905 til 1934 og var formannskapsmedlem og medlem i skolestyret. Han var også formann i forliksrådet, og i en årrekke medlem av styret i Trondenes kraftverk, revisor i trygdekassen, kommunerevisor og mangeårig medlem av styret i Trondarnes Folkehøgskole. I tillegg var han med i et utall kommunale nemnder og utvalg.
Da Trondenes herredstyre den 26. mai 1924 hadde en opprivende debatt med påfølgende avstemning om grunntrekkene i en delingsløsning for kommunen, var Reppen en av to representanter som stemte imot delingen av kommunen. Kommunedelingen trådte i kraft 1. juli 1926.
Det er likevel som organisasjonsmann Nils Reppen har skaffet seg en plass i Lærerlagets historiebøker. Da han kom med i Troms krets av lærerlaget i 1905, var det heller laber interesse for organisasjonen. Reppen arbeidet da for en deling slik at Troms fikk to kretser, Tromsø og Trondenes. I 1906 ble han valgt til formann for Trondenes krets, og utviste en aktivitet som gjorde ham til en selvskreven leder helt til sin død i 1935. I tillegg var han sammenhengende medlem av hovedstyret i Norges Lærerlag fra 1911 til 1930.
Nils Reppen er gravlagt på Tofta gravlund, hvor lærerlaget har beæret ham ned en 2,7 meter høy bautastein.
Foredrag av Nils Reppen i regi av lærerlaget:
- 1908: «Religionsundervisning i folkeskolen»
- 1912: «Trådløs telegrafi» – med demonstrasjon ved Arthur J. Ervik
- 1912: «Stats- eller kommunal skole»
- 1912: «Opprettelser av vikarkasser»
- 1912: «Reformer i lønnsreglene»
- 1915: «Demokratisk skolepolitikk»
- 1919: «Lærerorganisasjonens fremtidsoppgaver»
- 1919: «Tegneundervisning»
Kilder
- Meløy, Lydolf Lind: Lærarlagshistorie for Troms
- Avisene Harstad Tidende, Haalogaland og Folkeviljen.