322 840
redigeringer
korr
(Ny side: '''Nini Haslund Gleditsch''' født Ingrid Margaret Haslund (født 28. juni 1908 i Moss, død 25. juli 1996 i Oslo) var fredsforkjemper og aktivist. Hun var ak...) |
(korr) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn. | I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn. | ||
I 1960 begynte hun å jobbe i [Statistisk sentralbyrå]], og da hun gikk av med pensjon i 1978 var hun førstekonsulent der. Som pensjonist brukte hun mye av sin tid på fredsarbeid, blant annet i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak i 1979 og i [[Bestemødre mot atomvåpen]]. | I 1960 begynte hun å jobbe i [[Statistisk sentralbyrå]], og da hun gikk av med pensjon i 1978 var hun førstekonsulent der. Som pensjonist brukte hun mye av sin tid på fredsarbeid, blant annet i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak i 1979 og i [[Bestemødre mot atomvåpen]]. | ||
I 1991 mottok hun [[Humanistprisen]] for sitt livslange arbeid for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. Hun ble i 1995 tilbudt spansk æresborgerskap, i likhet med veteranene fra de internasjonale brigader under borgerkrigen, men takka nei til dette. | I 1991 mottok hun [[Humanistprisen]] for sitt livslange arbeid for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. Hun ble i 1995 tilbudt spansk æresborgerskap, i likhet med veteranene fra de internasjonale brigader under borgerkrigen, men takka nei til dette. | ||