Noni Bonnevie Segelcke (1921–2022): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[|Noni Bonevie Segelcke|Honoria «Noni» Bonnevie Segelcke]]''' (født 20. januar 1921 i Larvik) var motstandskvinne under [[den andre verdenskrig]]. Hun vokste opp i et hus på [[Langestrand]] i [[Larvik kommune]], hvor [[Fritzøe jernverksmuseum]] hadde sine lokaler i [[2020]].  
'''[[|Noni Bonnevie Segelcke|Honoria «Noni» Bonnevie Segelcke]]''' (født 20. januar 1921 i Larvik) var motstandskvinne under [[den andre verdenskrig]]. Hun vokste opp i et hus på [[Langestrand]] i [[Larvik kommune]], hvor [[Fritzøe jernverksmuseum]] hadde sine lokaler i [[2020]].  


== Under krigen ==
== Under krigen ==

Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 14:29

[[|Noni Bonnevie Segelcke|Honoria «Noni» Bonnevie Segelcke]] (født 20. januar 1921 i Larvik) var motstandskvinne under den andre verdenskrig. Hun vokste opp i et hus på Langestrand i Larvik kommune, hvor Fritzøe jernverksmuseum hadde sine lokaler i 2020.

Under krigen

Da krigen startet i 1940 var Noni 19 år gammel. Hun hadde avsluttet studietiden ved Sandefjord handelsgymnasium og hadde flyttet til Oslo for å arbeide. Der ble Noni knyttet til motstandsbevegelsen som kurér. Hun var engstelig for at det hun leverte videre skulle havne i gale hender. Segelcke fikk ting fra folk som hun ikke kjente, og oppdraget hennes var å levere det til andre som hun ikke kjente.

Noni kunne plutselig få beskjed om å flytte, og da måtte hun bytte hybel. Hun var aktiv helt til nettverket hennes ble rullet opp mot slutten av krigen, i januar 1945. Noni fikk da beskjed om at hun måtte forsvinne og flyktet til fjells. Hun greide å holde seg i skjul helt til freden kom 8. mai 1945.

Noni Bonnevie Segelckes brordatter, Nanna, fortalte i et intervju (som stod på trykk i Østlands-Posten 8. mai 2020) at hennes faster hadde svart følgende på spørsmålet om hvorfor hun ble kurér: «Men kjære deg da, det var en ære å bli spurt.» Det var mange år senere – etter å ha lest Eirik Veums bok Nådeløse nordmenn - Gestapo at Nanna forstod hva Noni hadde ment: Det var ikke mange en kunne stole på.

Etter krigen

Noni deltok i Oxford-bevegelsen, som engasjerte seg aktivt for å løse politiske og sosiale konflikter i forskjellige deler av verden. Hun reiste til Ruhrområdet for å hjelpe menneskene der under gjenoppbyggingen etter krigen.

Kilder