Nordlivegen (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
(begynner på artikkel) |
(utbygging) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for Lena til [[Andersgardkrysset]] i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. | '''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for Lena til [[Andersgardkrysset]] i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. | ||
Deler av den ca. 10 kilometer lange vegstrekningen er svært gamle. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Bispefølget | |||
«fore i nord 2 pilskud til 2. gaarde, den første heder Lunden och den anden Sogestad, baade paa denn høyre haand østenfor veyen strax hos, siden droge wi offuer en liden skoug i nord 1 fiering til en gaard heder Grosetter liggendis paa den høyre haand ret hos veyen (och haffde wi tilforn synden 3 pilskud en gaard kallis Berg oc paa den høyre haand. Imellum disse tuende gaarde, kunde wi see offuer Miøs Stange kircke).» | |||
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot bygd i perioden 1930-50. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte [[Kjørkjevegen]] ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)noteringsboka si har bonden [[Ole Christian Haug]], som bodde ved Nordlivegen, skrevet om vegarbeidet her (se bl.a. 1930 og 1934). | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.] | |||
[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Veger i Nordlia]] | [[Kategori:Veger i Nordlia]] | ||
Sideversjonen fra 16. jul. 2012 kl. 10:30
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Nordlivegen i Østre Toten strekker seg fra Fagerlundkrysset nord for Lena til Andersgardkrysset i Nordlia, der den kommer innpå Gjøvikvegen. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2008, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia.
Deler av den ca. 10 kilometer lange vegstrekningen er svært gamle. Da biskop Jens Nilssøn var på visitasreise i 1594, fulgte han den nåværende Nordlivegen forbi gardene Lunda og Sokstad og mellom Berg og Askjum. Bispefølget
«fore i nord 2 pilskud til 2. gaarde, den første heder Lunden och den anden Sogestad, baade paa denn høyre haand østenfor veyen strax hos, siden droge wi offuer en liden skoug i nord 1 fiering til en gaard heder Grosetter liggendis paa den høyre haand ret hos veyen (och haffde wi tilforn synden 3 pilskud en gaard kallis Berg oc paa den høyre haand. Imellum disse tuende gaarde, kunde wi see offuer Miøs Stange kircke).»
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot bygd i perioden 1930-50. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte Kjørkjevegen ned til Breili og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)noteringsboka si har bonden Ole Christian Haug, som bodde ved Nordlivegen, skrevet om vegarbeidet her (se bl.a. 1930 og 1934).