Nordmøre Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Logo Nordmøre historielag.png|[[Kulisteinen]] fra [[Smøla]] er lagets logo.}}  
{{thumb|Logo Nordmøre historielag.png|[[Kulisteinen]] fra [[Smøla]] er lagets logo.}}  
'''[[Nordmøre historielag]]''' på [[Nordmøre]] vart skipa 26. mai 1920. Laget gjev ut ''[[Årbok for Nordmøre]]''. «Nordmøre Historielag har til formål å vekke og halde oppe sansen for bygde-. By- og ættehistorie. Det vil arbeide for å skape interesse for – og auke kjennskapen til nordmørs åndskultur, folkemål og folkeminne. I samarbeid med museum og andre samlinar på Nordmøre skal det gjerast opptak til vern om kulturminne, og gi hjelp og rettleiing til samarbeid og vitskaplig gransking av folkelivet i by og bygd.»
'''[[Nordmøre Historielag]]''' på [[Nordmøre]] ble grunnlagt 26. mai 1920 og har helt siden starten gitt ut ''[[Årbok for Nordmøre]]''. Det oppprinnelige navnet var «Nordmør Historielag», og dette ble trolig brukt fram til 1940. Protokollen brant under bombinga av [[Kristiansund]] i 1940.


Opprinnelig «Nordmør Historielag» fra starten i 1920 og fram trolig til 1940. Årbok 1938 skriver Nordmør Historielag – årbok 1940 skriver Nordmøre Historielag. Protokollen brant under bombinga av byen i 1940.
Laget har til formål å «vekke og halde oppe sansen for bygde-, by- og ættehistorie. Det vil arbeide for å skape interesse for – og auke kjennskapen til Nordmørs åndskultur, folkemål og folkeminne. I samarbeid med museum og andre samlingar på Nordmøre skal det gjerast opptak til vern om kulturminne, og gi hjelp og rettleiing til samarbeid og vitskaplig gransking av folkelivet i by og bygd.»


I 2019 er det 430 medlemmer. Medlemstallet har variert – fra over 200 på 1920 – tallet, rundt 300 på 1930 – tallet og opp mot 550 – 600 på 1980 og 1990 – tallet. Tallet holdt seg på dette nivået fram til 2010.  Etter det har vi gått meir grundig gjennom medlemsregisteret, og de siste åra har det ligget mellom 400 – 450.  
Medlemstallet har variert en del gjennom åra. På 1920-tallet lå det rundt 200, men på 1930-tallet økte det til ca. 300. Laget hadde nærmere 600 medlemmer på 1980- og 1990-tallet, og etter en grundig gjennomgang av medlemsregisteret rundt 2010 har tallet ligget mellom 400 og 450. I 2019 er det 430 medlemmer.
 
Nordmøre Historielag arrangerte landsmøtet i [[Landslaget for lokalhistorie]] i 1993.


== Ledere ==
== Ledere ==
{{thumb|Nordmøre Historielag faksimile 1920.jpg|Faksimile fra [[Nationen]] 2. juni 1920; notis om etableringen av Nordmør historielag. Merk at navnet til formannen, Anders Todal, er feilskrevet ''Todve''.}}
*Anders Todal 1920–1922
*Olaf Yderstad 1923–1928
*Nils Megaard 1929–1932
*Olaf Yderstad 1933–1942
*Ivar Tollan 1943–1948
*Peder Todal 1949–1953
*Kristian M. Williamsen 1954–1962
*Egil Husby 1963–1977
*Einar Lystad 1978–1983
*Aslaug Husby Lund 1984, var også redaktør/medredaktør av årboka 1979-2005
*Einar Johnsen 1985–1988
*Kristen Fugelsnes 1989–1991
*Jan H. Leithe 1992–2005
*Jakob Arne Dahlen 2006–2008
*Rolf Kulbotten 2009–2012
*Jakob Arne Dahlen 2013
*Sverre Jansen 2014–


 
'''Andre'''
Anders Todal 1920 - 1922
Olaf Yderstad 1923- 1928
Nils Megaard 1929 – 1932
Olaf Yderstad 1933 – 1942
Ivar Tollan 1943 – 1948
Peder Todal 1949 – 1953
Kristian M. Williamsen 1954 – 1962
Egil Husby 1963 – 1977
Einar Lystad 1978 – 1983
Aslaug Husby Lund 1984
Einar Johnsen 1985 – 1988
Kristen Fugelsnes 1989- 1991
Jan H. Leithe 1992 – 2005
Jakob  Arne Dahlen 2006 – 2008
Rolf Kulbotten 2009 – 2012
Jakob Arne Dahlen 2013
Sverre Jansen 2014  sitter fortsatt.
 
*Martinus F. Glærum, Kristiansund, var kasserer 1923-1965.  
 
*Bokhandler Henrik Sverdrup, Kristiansund,  var knytta til styret fra 1950 av. Var med i boknemnda i mange år og er ellers kjent som den drivende kraft i innsamling av dokumenter og bilder om okkupasjonen i Kristiansund.
Martinus F. Glærum, Kristiansund, var kasserer i Nordmøre Historielag fra 1923 til og med 1965. Han gikk inn som en del av styret og i arbeidsutvalget som de første 20 åra styrte laget. Han var den som hadde oversikt over medlemmene og satt i styret i 42 år!
Bokhandler Henrik Sverdrup, Kristiansund,  var knytta til styret fra 1950 av. Var med i boknemnda i mange år og er ellers kjent som den drivende kraft i innsamling av dokumenter og bilder vedr. okkupasjonen i Krsund – som en egen komité arbeidet med på 1970 tallet, der han var leder. Dette arbeidet utgjør det vi kaller for «Krigsarkivet». For dette arbeidet fikk Henrik Sverdrup lagets hederspris – «Kuliprisen», for 1993.
Aslaug Husby Lund var formann i bare 1 år (1984), men var den første og eneste kvinnelige leder.  Hun  har sittet i styret fra 1979, som varaleder i flere år, seinere styremedlem fram til 1995. Samtidig  var  hun redaktør/medredaktør  av årboka fra 1979 sammen med andre fram til  og med årboka for 2005. Hun blei utnemnt til  æresmedlem på årsmøtet i 2005.  


== Hovedaktiviter ==
== Hovedaktiviter ==


Laget har i de fleste år bare avholdt årsmøter – unntaksvis andre møter enten aleine eller samme med en annen beslekta organisasjon.  
Laget har i de fleste år bare avholdt årsmøter – unntaksvis andre møter enten aleine eller samme med en annen beslekta organisasjon. Fra 2006 har styret disponert et fond, [[Jan H. Leithes Minnefond]], der statuttene går ut på at 50 % av overskottet skal brukes til å støtte lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Historielaget har derfor fått mulighet drive med mer utadvendt virksomhet, med ei rekke åpne møter.
Minnefondet har også fått et stort antall søknader om støtte til særlig bokprosjekt, men også enkelte praktiske prosjekt. Fondet har delt ut midler fra og med 2012.
Årsmøtet i 1986 vedtok at det skulle opprettes en pris med navnet [[Kuliprisen]]. Denne prisen deler Nordmøre Historielag ut til enkeltpersoner, foreninger, lag o.l. som har utført et verdifullt lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Prisen er en miniatyrform av Kulisteinen med runeinnskrifter. Den første som fikk prisen, var dikter og bygdebokforfatter [[Hans Hyldbakk]] fra [[Surnadal]].


Fra 2006 har styret disponert et fond – Jan H. Leithes Minnefond, der statuttene går ut på at 50 % overskottet skal brukes til å støtte lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Fondet skulle ikke brukes til virksomhet som var vanlig for laget. Styret har søkt om midler til å drive virksomhet historielaget ikke har drevet med tidligere – som åpne foredragsmøter, utvikle heimeside m.m. og har derfor vært i stand til å drive med utadvent virksomhet som aldri før. De siste 2 åra har laget arrangert rundt 20 åpne møter – med fra 40 – 70 personer tilstede.
En viktig oppgave for laget gjennom alle år har vært å samle inn stoff og gi ut årbok.
Minnefondet har fått et stort antall søknader om støtte til særlig bokprosjekt, men også enkelte praktiske prosjekt. De fleste søknader har fått støtte – den største var på 50.000 kr. – de fleste rundt 10 -15.000 kr. Fondet har delt ut midler fra og med 2012.  
Årsmøtet 05.04.1986 vedtok at det skulle opprettes en pris med namn «Kuliprisen». Denne prisen deler Nordmøre Historielag ut til enkeltpersoner, foreninger, lag o.l. , som har utført et verdifullt lokalhistorisk arbeide på Nordmøre.  Prisen er en miniaturform av Kulisteinen med runeinnskrifter, med sokkel av tre, påsatt messingplate for inskripsjon og med prisen følger et spesielt diplom. Årsmøtet vedtok at den kunne deles ut på årsmøtet i 1987.  Den første som fikk prisen var dikter og bygdebokforfatter Hans Hyldbakk fra Surnadal.  
Laget samler lokalhistorisk litteratur i eget arkiv. Det samler også materiell til et eget krigsarkiv, som blei avslutta 1979.
Åpne temamøter.
 
Styret vedtok hausten 2014 at det skulle arrangeres åpne medlemsmøter/temamøter. Det første blei holdt  22. nov. 2014. Det blei vellykka og i  2015 arrangerte vi 4 slike møter. Fra  2016 og fram til i dag (20.11.19)  har vi arrangert rundt 30 åpne møter med fra 30 – 70 personer tilstede. 
== Publikasjoner ==


Hva har vært hovedaktiviteten til laget?:
*''Årbok for Nordmøre (historielag)''. 1981–1994 utgitt sammen med [[Nordmøre Museum]]. Bøkene er digitalisert og kan leses på [https://www.nb.no/search?q=%22Nordm%C3%B8re%20historielag%22&mediatype=tidsskrift Nettbiblioteket].
Å same stoff og utgi lagets årbok, som er kommet ut hvert år etter starten i 1920!
*Aslaug Lund m/fl: Hefte om bombing/brann av Kristiansund 1940.
Å arrangere åpne møter med lokalhistoriske tema. (etter 2014)  
*Kolbjørn Botten m/fl. «Valsøyfjordminner» - bilder og tekst, 1986
Samarbeide med andre lokalhistoriske lag på Nordmøre samt Nordmøre Museum.
*Hans Olav Brevig og Ole Stokke: «Fredsjubel 1945», bilder m/tekst 1994.
Å få transkribert et manus fra 1700 – tallet - «Nordmørsbeskrivelse» av prestene Kempe/Bull, som stort sett er ferdig oversatt og vil bli lagt ut på heimesidene våre.  
*Husby, Egil: ''En oplevelsens festlabyrint : Grand hotell i Kristiansund gjennom hundre år : 1895-1995''. Utg. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061604052}}.
Samle lokalhistorisk litteratur i eget arkiv.  
*Hans Olav Brevig. «Unionsoppløsninga 1905/Kongekroning 1906», 2005.
Samle materiell til et eget krigsarkiv, som blei avslutta 1979.
*Nordmørskalendere:
**1987 Kommunikasjoner
**1988 Jakt og fiske
**1989 Undervisning og skole
**1990 Nordmøringer på nøytralitetsvakt og i krig
**1991 Husmenn og husmannsplasser
**1992 Kommunalt folkestyre på Nordmøre
**1994 Kommunevåpen på Nordmøre


== Publikasjoner ==
I samarbeid med Nordmøre Museum har laget gitt ut fire bøker i kildeskriftserie:
*F. W. Thue: ''Om Christiansunds Kjøbstæd''.
*Ludvig Daae: ''Bidrag til Christiansunds Historie indtil 1814''.
*''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. Utg. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}.
*''Jacob Christian Tokles dagbok 1827-1838''. Utg. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020082707557}}.


Årbok for Nordmøre (historielag) I en periode  1981 – 1994 utgitt sammen med Nordmøre Museum.
== Kilder og litteratur ==
Aslaug Lund m/fl: Hefte om bombing/brann  av Kristiansund 1940.
Kolbjørn Botten m/fl. «Valsøyfjordminner» - bilder og tekst.  1986
Hans Olav Brevig og Ole Stokke: «Fredsjubel 1945» bilder m/tekst 1994
Egil Husby: «En oplevelsens festlabyrint». Om Grand hotell.  Kr.sund 1996
Hans Olav Brevig. «Unionsoppløsninga 1905»/»Kongekroning 1906».  2005
Nordmørskalendere:
1987 Kommunikasjoner
1988 Jakt og fiske
1989 Undervisning og skole
1990 Nordmøringer på nøytralitetsvakt og i krig
1991  Husmenn og husmannsplasser
1992 Kommunalt folkestyre på Nordmøre
1994 Kommunevåpen på Nordmøre
I samarbeide med Nordmøre Museum har vi gitt ut 4 bøker i kildeskriftserie:
F. W. Thue Om Christiansunds Kjøbstæd.
Ludvig Daae Bidrag til Christiansunds Historie indtil 1814
Ole A. Furu Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A,¨. Furus livserindringer.
Jakob Christiian Tokle «Dagbok 1827  - 1838»
Nordmøre Historielag arrangerte landsmøtet i Landslaget for Lokalhistorie  i 1993 i Kristiansund.
Som det framgår ovafor, er Nordmøre Historielag 100 år neste år! Vi holder på å planlegge året og skrive hundreårsberetning.


*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).


== Eksterne lenker ==
*[http://nordmorehistorielag.no Nettsidene til historielaget]


== Eksterne lenkjer ==
[http://nordmorehistorielag.no Nettsidene til historielaget]




[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Nordmøre]]
[[Kategori:Nordmøre]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
{{nn}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 27. apr. 2024 kl. 08:06

Kulisteinen fra Smøla er lagets logo.

Nordmøre Historielag på Nordmøre ble grunnlagt 26. mai 1920 og har helt siden starten gitt ut Årbok for Nordmøre. Det oppprinnelige navnet var «Nordmør Historielag», og dette ble trolig brukt fram til 1940. Protokollen brant under bombinga av Kristiansund i 1940.

Laget har til formål å «vekke og halde oppe sansen for bygde-, by- og ættehistorie. Det vil arbeide for å skape interesse for – og auke kjennskapen til Nordmørs åndskultur, folkemål og folkeminne. I samarbeid med museum og andre samlingar på Nordmøre skal det gjerast opptak til vern om kulturminne, og gi hjelp og rettleiing til samarbeid og vitskaplig gransking av folkelivet i by og bygd.»

Medlemstallet har variert en del gjennom åra. På 1920-tallet lå det rundt 200, men på 1930-tallet økte det til ca. 300. Laget hadde nærmere 600 medlemmer på 1980- og 1990-tallet, og etter en grundig gjennomgang av medlemsregisteret rundt 2010 har tallet ligget mellom 400 og 450. I 2019 er det 430 medlemmer.

Nordmøre Historielag arrangerte landsmøtet i Landslaget for lokalhistorie i 1993.

Ledere

Faksimile fra Nationen 2. juni 1920; notis om etableringen av Nordmør historielag. Merk at navnet til formannen, Anders Todal, er feilskrevet Todve.
  • Anders Todal 1920–1922
  • Olaf Yderstad 1923–1928
  • Nils Megaard 1929–1932
  • Olaf Yderstad 1933–1942
  • Ivar Tollan 1943–1948
  • Peder Todal 1949–1953
  • Kristian M. Williamsen 1954–1962
  • Egil Husby 1963–1977
  • Einar Lystad 1978–1983
  • Aslaug Husby Lund 1984, var også redaktør/medredaktør av årboka 1979-2005
  • Einar Johnsen 1985–1988
  • Kristen Fugelsnes 1989–1991
  • Jan H. Leithe 1992–2005
  • Jakob Arne Dahlen 2006–2008
  • Rolf Kulbotten 2009–2012
  • Jakob Arne Dahlen 2013
  • Sverre Jansen 2014–

Andre

  • Martinus F. Glærum, Kristiansund, var kasserer 1923-1965.
  • Bokhandler Henrik Sverdrup, Kristiansund, var knytta til styret fra 1950 av. Var med i boknemnda i mange år og er ellers kjent som den drivende kraft i innsamling av dokumenter og bilder om okkupasjonen i Kristiansund.

Hovedaktiviter

Laget har i de fleste år bare avholdt årsmøter – unntaksvis andre møter enten aleine eller samme med en annen beslekta organisasjon. Fra 2006 har styret disponert et fond, Jan H. Leithes Minnefond, der statuttene går ut på at 50 % av overskottet skal brukes til å støtte lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Historielaget har derfor fått mulighet drive med mer utadvendt virksomhet, med ei rekke åpne møter. Minnefondet har også fått et stort antall søknader om støtte til særlig bokprosjekt, men også enkelte praktiske prosjekt. Fondet har delt ut midler fra og med 2012.

Årsmøtet i 1986 vedtok at det skulle opprettes en pris med navnet Kuliprisen. Denne prisen deler Nordmøre Historielag ut til enkeltpersoner, foreninger, lag o.l. som har utført et verdifullt lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Prisen er en miniatyrform av Kulisteinen med runeinnskrifter. Den første som fikk prisen, var dikter og bygdebokforfatter Hans Hyldbakk fra Surnadal.

En viktig oppgave for laget gjennom alle år har vært å samle inn stoff og gi ut årbok.

Laget samler lokalhistorisk litteratur i eget arkiv. Det samler også materiell til et eget krigsarkiv, som blei avslutta 1979.

Publikasjoner

  • Årbok for Nordmøre (historielag). 1981–1994 utgitt sammen med Nordmøre Museum. Bøkene er digitalisert og kan leses på Nettbiblioteket.
  • Aslaug Lund m/fl: Hefte om bombing/brann av Kristiansund 1940.
  • Kolbjørn Botten m/fl. «Valsøyfjordminner» - bilder og tekst, 1986
  • Hans Olav Brevig og Ole Stokke: «Fredsjubel 1945», bilder m/tekst 1994.
  • Husby, Egil: En oplevelsens festlabyrint : Grand hotell i Kristiansund gjennom hundre år : 1895-1995. Utg. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hans Olav Brevig. «Unionsoppløsninga 1905/Kongekroning 1906», 2005.
  • Nordmørskalendere:
    • 1987 Kommunikasjoner
    • 1988 Jakt og fiske
    • 1989 Undervisning og skole
    • 1990 Nordmøringer på nøytralitetsvakt og i krig
    • 1991 Husmenn og husmannsplasser
    • 1992 Kommunalt folkestyre på Nordmøre
    • 1994 Kommunevåpen på Nordmøre

I samarbeid med Nordmøre Museum har laget gitt ut fire bøker i kildeskriftserie:

  • F. W. Thue: Om Christiansunds Kjøbstæd.
  • Ludvig Daae: Bidrag til Christiansunds Historie indtil 1814.
  • Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer. Utg. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jacob Christian Tokles dagbok 1827-1838. Utg. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordmøre_Historielag&oldid=2362158»