Nordvollen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Tillegg) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sted = [[Skedsmokorset]] | | sted = [[Skedsmokorset]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[Akershus fylke]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 22 | | gnr = 22 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Nordvollen (Skedsmo)|Nordvollen]]''' (gårdsnummer 22) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[ | [[Bilde:Nordvollen, Skedsmo.jpg|thumb|Nordvollen gård, Skedsmo.]] | ||
'''[[Nordvollen (Skedsmo)|Nordvollen]]''' (gårdsnummer 22) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. | |||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
==Fra gårdshistorien== | ==Fra gårdshistorien== | ||
På 1600-tallet foregikk det flere bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{ | På 1600-tallet foregikk det flere bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 288-295. | ||
Nordvollen omtales som [[ødegård]] i kvegskattelistene 1629 og i matrikkelen 1666, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I tilsvarende skatteliste i 1659 hadde bruket en hest, tre storfe og fem sauer. Besetningen har steget til tre hester, fem kuer, to ungfe fem sauer og to griser i 1865. I 1723 er havnehagen oppført som dårlig, og jorda blir sett på som måtelig. | Nordvollen omtales som [[ødegård]] i kvegskattelistene 1629 og i matrikkelen 1666, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I tilsvarende skatteliste i 1659 hadde bruket en hest, tre storfe og fem sauer. Besetningen har steget til tre hester, fem kuer, to ungfe fem sauer og to griser i 1865. I 1723 er havnehagen oppført som dårlig, og jorda blir sett på som måtelig. | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | [[Kategori:Skedsmokorset]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
| Nordvollen. | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1617 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 22 |
| Type: | Matrikkelgard |
Nordvollen (gårdsnummer 22) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet ble skrevet Norduoldt i 1617, i 1666 Nordvolden, i 1723 Wolden og Nordre Volden i 1724. Den har fått navnet etter beliggenheten i forhold til bruket den ble skilt ut fra.
Fra gårdshistorien
På 1600-tallet foregikk det flere bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 288-295.
Nordvollen omtales som ødegård i kvegskattelistene 1629 og i matrikkelen 1666, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I tilsvarende skatteliste i 1659 hadde bruket en hest, tre storfe og fem sauer. Besetningen har steget til tre hester, fem kuer, to ungfe fem sauer og to griser i 1865. I 1723 er havnehagen oppført som dårlig, og jorda blir sett på som måtelig.
Ved en offentlig taksering i 1802 at gården har sandholdig åker, ingen skog og dårlig havn.
I matrikkelen 1838 er oppført to gårdparter. Folketellingen 1865 oppfører den ene parten som et gårdsbruk, og det andre som husmannsplass med jord.
I folketellingen 1891 er Nordvollen delt i Søndre og Nordre. På Søndre Nordvollen var jorda sandrik, og herfra ble det solgt betydelige mengder sand fra 1896.
Ifølge folketellingen 1891 drev Anton Torgersen Karterud landhandel her.
Den første telefonstasjonen i Skedsmo-bygda ble opprettet på Nordvollen i 1898. Petra Pedersen ble ansatt som telefonbestyrer.
Husmannsplasser
En husmann er nevnt i matrikkelforarbeidet 1723.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.