Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
redigerer ingress, setter inn en ekstra overskrift (ble så mye tekst før første overskrift)
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») |
(redigerer ingress, setter inn en ekstra overskrift (ble så mye tekst før første overskrift)) |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
{{thumb|Buskerud, Nore Stavkirke - inngang 03.JPG|Inngangen til våpenhuset. Over døra ser vi [[Frederik IV]]s monogram og årstallet 1723, som var byggeår for våpenhuset.|Siri Johannessen|2006}} | {{thumb|Buskerud, Nore Stavkirke - inngang 03.JPG|Inngangen til våpenhuset. Over døra ser vi [[Frederik IV]]s monogram og årstallet 1723, som var byggeår for våpenhuset.|Siri Johannessen|2006}} | ||
{{thumb|Nore stavkirke, Buskerud - Riksantikvaren-T070 01 0128.jpg|Nore stavkirke en gang før 1940.|[[Domenico Erdmann]]/[[Riksantikvaren]].}} | {{thumb|Nore stavkirke, Buskerud - Riksantikvaren-T070 01 0128.jpg|Nore stavkirke en gang før 1940.|[[Domenico Erdmann]]/[[Riksantikvaren]].}} | ||
'''[[Nore stavkirke]]''' | '''[[Nore stavkirke]]''' ligger vest for Numedalslågen ved fylkesvei 116 ved Norefjord sør i [[Nore og Uvdal kommune]]. Den ble tatt ut av bruk da [[Nore kirke]] sto klar i 1880, og var i fare for å bli revet. I 1888 kjøpte [[Lorentz Dietrichson]] kirka, og i 1890 ga han den videre til [[Fortidsminneforeningen]], som fortsatt er eier og som driver den som museumskirke. Da kirka var i bruk var den hovedkirke for [[Nore prestegjeld]] og soknekirke for [[Nore sokn]]. | ||
Kirka ser ut til å ha blitt oppført i andre halvdel av 1100-tallet. [[Dendrokronologi]]ske undersøkelser har vist at det eldste tømmeret man har funnet ble hogd i 1167, så dette er tidligste mulige datering, og sannsynligvis ble den bygd noe senere. Runer som er rissa inn i kirka er datert til omkring 1190–1200, hvilket gir en siste mulige dato. De skriftlige kildene er dessverre tause om kirka helt fram til 1404. Det er usikkert om kirka er den første på stedet. Under utgravninger leda av [[Håkon Christie]] i 1968–1969 ble det påvist eldre graver, hvilket kan tyde på at det har stått ei tidligere kirke på stedet. Under utgravningene fant man også 276 mynter, der de eldste er fra [[Håkon IV Håkonsson]]s tid, altså perioden 1217–1263. | |||
== Bakgrunn og historikk == | |||
Kirka ble oppført som ei [[stavkirke]] av midtmastkirketypen. Den ser ut til å ha blitt bygd som en enskipa [[langkirke]], og ble senere ombygd til [[korskirke]]. Kirka ser ut til å ha blitt oppført i andre halvdel av 1100-tallet. [[Dendrokronologi]]ske undersøkelser har vist at det eldste tømmeret man har funnet ble hogd i 1167, så dette er tidligste mulige datering, og sannsynligvis ble den bygd noe senere. Runer som er rissa inn i kirka er datert til omkring 1190–1200, hvilket gir en siste mulige dato. De skriftlige kildene er dessverre tause om kirka helt fram til 1404. Det er usikkert om kirka er den første på stedet. Under utgravninger leda av [[Håkon Christie]] i 1968–1969 ble det påvist eldre graver, hvilket kan tyde på at det har stått ei tidligere kirke på stedet. Under utgravningene fant man også 276 mynter, der de eldste er fra [[Håkon IV Håkonsson]]s tid, altså perioden 1217–1263. | |||
Koret og tverrarmene er av senere dato, og tverrarmene er [[laft]]a. Koret ble tilføyd i 1683, mens tverrarmene er fra 1709 og 1714. Et våpenhus ble tilføyd i 1723, og over vestportalen finner vi [[Fredrik IV]]s monogram og årstallet 1723 flankert av løver. Takrytteren er fra 1730, og erstatta en av eldre dato. Sakristiet er også fra 1700-tallet. Det ser ut til å blitt påbegynt omkring 1750, og vi vet at det ikke var ferdig i 1756. I 1772 må det ha vært ferdig, for da nevnes det at kirka hadde dårlig økonomi fordi man hadde bygd sakristi. | Koret og tverrarmene er av senere dato, og tverrarmene er [[laft]]a. Koret ble tilføyd i 1683, mens tverrarmene er fra 1709 og 1714. Et våpenhus ble tilføyd i 1723, og over vestportalen finner vi [[Fredrik IV]]s monogram og årstallet 1723 flankert av løver. Takrytteren er fra 1730, og erstatta en av eldre dato. Sakristiet er også fra 1700-tallet. Det ser ut til å blitt påbegynt omkring 1750, og vi vet at det ikke var ferdig i 1756. I 1772 må det ha vært ferdig, for da nevnes det at kirka hadde dårlig økonomi fordi man hadde bygd sakristi. | ||