322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen.}} | {{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen.}} | ||
'''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]]. | '''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]]. | ||
== Forarbeidet == | == Forarbeidet == | ||
{{thumb høyre|Jens Tandberg, biskop i Kristiania.jpg|Biskopen i Kristiania, Jens Frølich Tandberg ble Norges Landssangerforbunds første president.}} | |||
Avisa ''Sangerposten'' hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i [[Kristiania]] som ble igangsatt for å markere [[Grunnloven]] av [[1814]], tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var [[Albert Nicolai Arnevig]], som i [[1916]] var en av 10 representanter fra [[Norsk centralforening for boktrykkere]] på [[LO|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]]s kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra [[1904]] til sin død i [[1930]], og fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] ved partisprengningen i [[1923]]. | Avisa ''Sangerposten'' hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i [[Kristiania]] som ble igangsatt for å markere [[Grunnloven]] av [[1814]], tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var [[Albert Nicolai Arnevig]], som i [[1916]] var en av 10 representanter fra [[Norsk centralforening for boktrykkere]] på [[LO|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]]s kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra [[1904]] til sin død i [[1930]], og fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] ved partisprengningen i [[1923]]. | ||
| Linje 18: | Linje 16: | ||
== Delegatene til stiftelsesmøtet == | == Delegatene til stiftelsesmøtet == | ||
{{thumb høyre|De stiftet Norges Landssangerforbund.jpg|Stifterne av Norges Landssangerforbund, fotografert i en pause i forhandlingene 10. september 1921}} | |||
'''Akershus Sangerforbund''' | '''Akershus Sangerforbund''' | ||
*Adolf E. Olsen | *Adolf E. Olsen | ||
| Linje 111: | Linje 110: | ||
== Valg == | == Valg == | ||
{{thumb høyre|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 17.jpg|Direktør W. F. K. Christie ble enstemmig valgt til forbundets president etter biskop Tandbergs død.}} | |||
Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn. | Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn. | ||
| Linje 171: | Linje 171: | ||
== Første æresmedlem == | == Første æresmedlem == | ||
{{thumb høyre|Olaus Andreas Grøndahl.jpg|Komponisten O. A. Grøndahl ble forbundets første æresmedlem - allerede i 1922}} | |||
Komponisten [[Olaus Andreas Grøndahl]] – gift med [[Agathe Backer-Grøndahl]] ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham. | Komponisten [[Olaus Andreas Grøndahl]] – gift med [[Agathe Backer-Grøndahl]] ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham. | ||