Skribenter
95 092
redigeringer
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 10:07
, 16. jul. 2017ingen redigeringsforklaring
m (lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
=== Fagopposisjonen av 1911 === | === Fagopposisjonen av 1911 === | ||
Som flere historikere har påpekt, hadde syndikalismen og «den nye retning» utspring i en helt annen kulturell og sosial kontekst enn de gruppene som tidligere hadde søkt til Arbeiderpartiet, og som fortsatt dominerte partiets ledelse. Syndikalismen var «en frukt av industriutviklingen i elektrisitetens tidsalder», har Hans Fredrik Dahl hevdet, altså et resultat av den andre industrielle revolusjon. Denne fasen av den industrielle utviking var blant annet kjennetegnet av store og mobile anleggsprosjekter, en betydelig utbygging av industriell infrastruktur og kommunikasjonslinjer. Slike arbeidsplasser var ofte preget av stort gjennomtrekk, ustabile organisasjonsmessige forhold og korte arbeidsperioder. I denne typen arbeidssituasjoner var det vanskelig å satse på langsiktige tariffavtaler, som [[Arbeidernes faglige landsorganisasjon]] (AFL) gikk inn for, eller langsiktige reformer, som den reformistiske retningen i Arbeiderpartiet programfestet. | Som flere historikere har påpekt, hadde syndikalismen og «den nye retning» utspring i en helt annen kulturell og sosial kontekst enn de gruppene som tidligere hadde søkt til Arbeiderpartiet, og som fortsatt dominerte partiets ledelse. Syndikalismen var «en frukt av industriutviklingen i elektrisitetens tidsalder», har [[Hans Fredrik Dahl]] hevdet, altså et resultat av den andre industrielle revolusjon. Denne fasen av den industrielle utviking var blant annet kjennetegnet av store og mobile anleggsprosjekter, en betydelig utbygging av industriell infrastruktur og kommunikasjonslinjer. Slike arbeidsplasser var ofte preget av stort gjennomtrekk, ustabile organisasjonsmessige forhold og korte arbeidsperioder. I denne typen arbeidssituasjoner var det vanskelig å satse på langsiktige tariffavtaler, som [[Arbeidernes faglige landsorganisasjon]] (AFL) gikk inn for, eller langsiktige reformer, som den reformistiske retningen i Arbeiderpartiet programfestet. | ||
Striden mellom ny og gammel retning meldte seg først innenfor fagbevegelsen. I åra før første verdenskrig ble det strid den faglige strategien. På et fagforeningsmøte i Trondheim i november 1911 ble det vedtatt en resolusjon som krevde andre metoder i det faglige arbeidet. Møtet påpekte et behov for å legge organisasjonsarbeidet på «et mer revolutionært grundlag» enn tidligere. Tida var ute for skriftlige, bindende avtaler, ble det sagt. Videre anbefalte Trondheimsresolusjonen av 1911 nye og mer drastiske kampmidler i arbeidet, som streik, boikott, obstruksjon og sabotasje. Og endelig gikk fagopposisjonen inn for nye organisasjonsformer, som industriforbund og samorganisasjoner på lokalplanet. Den sentral personligheten i fagopposisjonen var malersvennen og anleggsarbeideren [[Martin Tranmæl]] (1879-1967) fra [[Melhus]] i [[Sør-Trøndelag]]. | Striden mellom ny og gammel retning meldte seg først innenfor fagbevegelsen. I åra før første verdenskrig ble det strid den faglige strategien. På et fagforeningsmøte i Trondheim i november 1911 ble det vedtatt en resolusjon som krevde andre metoder i det faglige arbeidet. Møtet påpekte et behov for å legge organisasjonsarbeidet på «et mer revolutionært grundlag» enn tidligere. Tida var ute for skriftlige, bindende avtaler, ble det sagt. Videre anbefalte Trondheimsresolusjonen av 1911 nye og mer drastiske kampmidler i arbeidet, som streik, boikott, obstruksjon og sabotasje. Og endelig gikk fagopposisjonen inn for nye organisasjonsformer, som industriforbund og samorganisasjoner på lokalplanet. Den sentral personligheten i fagopposisjonen var malersvennen og anleggsarbeideren [[Martin Tranmæl]] (1879-1967) fra [[Melhus]] i [[Sør-Trøndelag]]. | ||