Skribenter
95 115
redigeringer
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 17:32
, 10. jan. 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
[[Sverre Iversen]] fra [[Kristiania]] foreslo å vente til etter at DNA hadde holdt sitt landsmøte med å organisere det nye partiet. Men han vant ikke gehør. Det ble ikke gitt noen grunn for at man ikke kunne vente til etter at Arbeiderpartiet hadde hatt sitt landsmøte, men ifølge [[Per Maurseth]] kan vi likevel slutte oss til tre motiver. For det første virket det åpenbart at DNAs landsmøte ville følge anbefalingen fra landsstyret. For det andre begynte samholdet innenfor opposisjonen å slå sprekker på grunn av den lange perioden med diskusjoner og nøling som hadde gått siden debatten om å danne et eget parti hadde startet. Et klart eksempel på utålmodigheten var [[Haugesund]], der lokalpartiet under ledelse av [[Ingvald Førre]] (1879-1962) hadde brutt med DNA allerede foran kommunevalget i 1919 og dannet en sosialdemokratisk liste til valget på bystyre. For det tredje nærmet det seg stortingsvalg, og det var viktig for opposisjonen å organisere seg foran valgoppgjøret i 1921.<ref>Maurseth 1987: s. 171.</ref> | [[Sverre Iversen]] fra [[Kristiania]] foreslo å vente til etter at DNA hadde holdt sitt landsmøte med å organisere det nye partiet. Men han vant ikke gehør. Det ble ikke gitt noen grunn for at man ikke kunne vente til etter at Arbeiderpartiet hadde hatt sitt landsmøte, men ifølge [[Per Maurseth]] kan vi likevel slutte oss til tre motiver. For det første virket det åpenbart at DNAs landsmøte ville følge anbefalingen fra landsstyret. For det andre begynte samholdet innenfor opposisjonen å slå sprekker på grunn av den lange perioden med diskusjoner og nøling som hadde gått siden debatten om å danne et eget parti hadde startet. Et klart eksempel på utålmodigheten var [[Haugesund]], der lokalpartiet under ledelse av [[Ingvald Førre]] (1879-1962) hadde brutt med DNA allerede foran kommunevalget i 1919 og dannet en sosialdemokratisk liste til valget på bystyre. For det tredje nærmet det seg stortingsvalg, og det var viktig for opposisjonen å organisere seg foran valgoppgjøret i 1921.<ref>Maurseth 1987: s. 171.</ref> | ||
[[Magnus Nilssen]], opprinnelig fra [[Lillehammer]], men stortingsrepresentant for Kristiania fra 1906 til 1921, ble det nye partiets formann. [[Josef Larsson]] ble sekretær. Larsson var født i Karlstad i Sverige, men kom til Kristiania i 1914. For øvrig besto sentralstyret av [[Sverre Iversen]], [[Michael Puntervold]], [[Martha Tynæs]], [[Ludvig Hansen]] og [[Oscar Pedersen]]. Hele 10 av DNAs stortingsgruppe på 18 ble med i NSA, og 4 av disse ble medlemmer i partiets landsstyre, Anders Buen, Meyer Foshaug, Carl Severin Bentzen og Johan Gjøstein. Også Olav Oksvik (1887-1958) – som hadde vært en av opposisjonens fremst talsmenn – ble valgt inn i landsstyre, selv om han ikke var til stede på stiftelsesmøtet. Seinere protestert Oksvik kraftig på dette, og hevdet at han ikke var tilhenger av å bryte med DNA. Oppriktigheten i dette utspillet har imidlertid vært omdiskutert, fordi Oksvik på dette tidspunkt var i full gang med å skaffe flertall i Romsdal for å gå over fra Arbeiderpartiet til sosialdemokratene.<ref>Maurseth 1987: s. 172.</ref> | [[Magnus Nilssen]], opprinnelig fra [[Lillehammer]], men stortingsrepresentant for Kristiania fra [[Stortingsvalget 1906|1906]] til 1921, ble det nye partiets formann. [[Josef Larsson]] ble sekretær. Larsson var født i Karlstad i Sverige, men kom til Kristiania i 1914. For øvrig besto sentralstyret av [[Sverre Iversen]], [[Michael Puntervold]], [[Martha Tynæs]], [[Ludvig Hansen]] og [[Oscar Pedersen]]. Hele 10 av DNAs stortingsgruppe på 18 ble med i NSA, og 4 av disse ble medlemmer i partiets landsstyre, Anders Buen, Meyer Foshaug, Carl Severin Bentzen og Johan Gjøstein. Også Olav Oksvik (1887-1958) – som hadde vært en av opposisjonens fremst talsmenn – ble valgt inn i landsstyre, selv om han ikke var til stede på stiftelsesmøtet. Seinere protestert Oksvik kraftig på dette, og hevdet at han ikke var tilhenger av å bryte med DNA. Oppriktigheten i dette utspillet har imidlertid vært omdiskutert, fordi Oksvik på dette tidspunkt var i full gang med å skaffe flertall i Romsdal for å gå over fra Arbeiderpartiet til sosialdemokratene.<ref>Maurseth 1987: s. 172.</ref> | ||
=== Stortingsvalgene i 1921 og 1924. Kommunevalgene i 1923 og 1925 === | === Stortingsvalgene i 1921 og 1924. Kommunevalgene i 1923 og 1925 === | ||