Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble stiftet 1. mars 1921 i Oslo (Kristiania) av den sosialdemokratiske fløy innenfor Det Norske Arbeiderparti (DNA). Den direkte bakgrunnen for opprettelsen av partiet var utsiktene til at DNA på landsmøtet i slutten av mars 1921 ville vedta de såkalte «Moskvatesene», en rekke opptakskrav Lenin hadde formulert som en forutsetning for organisasjoner som ønsket å bli tatt opp som medlem i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Bak konflikten om Moskvatesene lå imidlertid en mer enn ti år gammel spenning mellom ulike ideologiske retninger innenfor partiet. Konflikten dreide seg fundamentalt sett om hva slags strategi partiet skulle velge for å realisere det sosialistiske samfunn. Moskvatesene tok utgangspunkt i at klassekampen var inne i «borgerkrigens epoke», som det sto innledningsvis i Arbeiderpartiets utgave av Moskvatesene. I denne situasjonen måtte proletariatet gripe til væpnet oppstand. Det var ikke mulig å seire gjennom generalstreik og de korslagte armers taktikk, het det videre. Tanken om en fredelig reformistisk overgang til det sosialistiske samfunn var et bedrageri mot arbeiderne. Den sosialdemokratiske retningen opponerte mot denne virkelighetsforståelsen og mot den ideologiske og politiske kursen som lå i forlengelsen av dette. Sosialdemokratenes standpunkt var at sosialismens politiske og økonomiske program bare kunne gjennomføres med tilslutning fra folkeflertallet. Følgelig måtte arbeiderbevegelsen vinne flertall gjennom valg og arbeide for å realisere sine mål gjennom folkevalgte organer. NSA stilte lister ved stortingsvalgene i 1921 og 1924. Partiet fikk begge ganger omkring 9 prosent av stemmene og 8 representanter på Stortinget. Arbeiderpartiet ble kraftig svekket i samme periode. Mens partiet vad valget i 1918 fikk mer enn 31 prosent av stemmene og var landets største parti, oppnådde det bare noe over 18 prosent i 1924 og var med dette landets tredje største. Ved det siste valget hadde partiet også fått en betydelig konkurrent på sin venstre side, gjennom dannelsen av Norges Kommunistiske Parti (NKP), som ble stiftet i 1923. NKP fikk over 6 prosent av stemmene og 6 representanter på Stortinget ved valget i 1924. Splittelsen i tre partier var en belastning for arbeiderbevegelsen, ikke minst for fagbevegelsen, som presset på for å få i stand forhandlinger mellom partiene om sammenslåing. Etter hvert økte interessen for sammenslåing også på det politiske plan. Men forhandlingene ble vanskelige. NSA ville tilbake til partiprogrammet før 1918. NKP ønsket et parti med organiserte fraksjoner. Arbeiderpartiet – som den største og sterkeste part i forhandlingene – ga mest konsesjoner til NSA, og resultatet ble at NKP ble stående utenfor de avgjørende samlingsforhandlingene. I 1927 gikk Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti inn i DNA og opphørte som eget parti.
Litteratur
- Arbeidernes leksikon (Friis, Jakob og Hegna, Trond, red.), bind 5, Arbeidermagasinets forlag 1935: s. 721f.
- Brandal, Nik., Bratberg, Øivind og Thorsen, Dag Einar: Sosialdemokratiet. Fortid - nåtid - framtid, Universitetsforlaget 2011.
- Fostervoll, Kaare: Norges sosialdemokratiske Arbeidarparti 1921-1927, Det Norske Samlaget 1969.
- Furre, Berge: Norsk historie 1914-2000, Det Norske Samlaget 2000.
- Maurseth, Per: «Gjennom kriser til makt (1920-1935)», Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 3, Tiden Norsk Forlag 1987.