Normalsporet jernbane: Forskjell mellom sideversjoner

Fjernet feil påstand. Normalsporet jernbane har 1435 mm skinneavstand (som i Norge og de fleste land). Bredsporet har 1520 mm avstand eller mer.
Ingen redigeringsforklaring
(Fjernet feil påstand. Normalsporet jernbane har 1435 mm skinneavstand (som i Norge og de fleste land). Bredsporet har 1520 mm avstand eller mer.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Normalspor og smalspor sammen.JPG|Normalspor og smalspor på samme bane - her på Jernbanemuseet.|[[Steinar Bunæs]]}}
{{thumb|Normalspor og smalspor sammen.JPG|Normalspor og smalspor på samme bane - her på Jernbanemuseet.|[[Steinar Bunæs]]}}
'''[[Normalsporet jernbane|Normalspor]]''', i Norge også omtalt som bredspor, er i dag vanlig på de fleste norske og øvrige europeiske jernbaner. Bredden mellom skinnene er 1435 mm eller 4'8½ ".  
'''[[Normalsporet jernbane|Normalspor]]''' er i dag vanlig på de fleste norske og øvrige europeiske jernbaner. Bredden mellom skinnene er 1435 mm eller 4'8½ ".  


Det var denne sporvidden George Stephenson brukte på sine lokomotiver og jernbaner tidlig på [[1800-tallet]]. I [[1846]] vedtok det britiske Parlamentet at denne sporvidden skulle brukes på alle jernbaner med offentlig trafikk. Da jernbanene ble bygget ut i Europa på midten av 1800-tallet ble mange lokomotiver kjøpt fra engelske fabrikker. Jernbaneingeniører som var med på anleggene kom fra Storbritannia, og nokså raskt ble derfor Stephensons sporvidde den mest utbredte i Europa. Også da Norsk Hoved-Jernbane ble anlagt mellom Christiania og Eidsvold ble lokomotivene anskaffet fra Stephensons fabrikk. All ekspertise kom fra England, følgelig ble banen også her bygd med Stephensons sporvidde.
Det var denne sporvidden George Stephenson brukte på sine lokomotiver og jernbaner tidlig på [[1800-tallet]]. I [[1846]] vedtok det britiske Parlamentet at denne sporvidden skulle brukes på alle jernbaner med offentlig trafikk. Da jernbanene ble bygget ut i Europa på midten av 1800-tallet ble mange lokomotiver kjøpt fra engelske fabrikker. Jernbaneingeniører som var med på anleggene kom fra Storbritannia, og nokså raskt ble derfor Stephensons sporvidde den mest utbredte i Europa. Også da Norsk Hoved-Jernbane ble anlagt mellom Christiania og Eidsvold ble lokomotivene anskaffet fra Stephensons fabrikk. All ekspertise kom fra England, følgelig ble banen også her bygd med Stephensons sporvidde.