Norsk Arbeidsmandsforbund: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Norsk Arbeidsmandsforbund''' (NAF) ble grunnlagt med navnet ''Det norske vei- og jernbanearbeiderforbund'' i Kristiania den 13. april 1895. Tre år senere endra det navn…) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Gjennom åra brøt flere yrkesgrupper ut og danna egne særforbund. Det gjelder blant annet [[Norsk sag-, tomt- og høvleriarbeiderforbund]] (1910), [[Norsk Papirarbeiderforbund]] (1913) og [[Norsk Papirindustriarbeiderforbund]] (1914). I 1920 var NAF allikevel det største forbundet med omkring 40 000 medlemmer. Det endte samme år, da [[Norsk Kommuneforbund]] ble utskilt og tok med seg mange medlemmer. [[Norsk Bygningsarbeiderforbund]] og [[Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund]] ble stifta i 1923, og [[Norsk Tekstilarbeiderforbund]] og [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]] i 1924. Etter disse avskallingene var det bare omkring 5500 medlemmer igjen i NAF. I 1947 ble også [[Norsk Tjenestemannslag]] grunnlagt, og i 1951 kom Norsk forbund for tekniske funksjonærer, nå [[Forbundet for ledelse og teknikk]]. Omkring 1960 begynte en snuoperasjon, og i 1985 hadde NAF igjen nådd et medlemstall på omkring 40 000. | Gjennom åra brøt flere yrkesgrupper ut og danna egne særforbund. Det gjelder blant annet [[Norsk sag-, tomt- og høvleriarbeiderforbund]] (1910), [[Norsk Papirarbeiderforbund]] (1913) og [[Norsk Papirindustriarbeiderforbund]] (1914). I 1920 var NAF allikevel det største forbundet med omkring 40 000 medlemmer. Det endte samme år, da [[Norsk Kommuneforbund]] ble utskilt og tok med seg mange medlemmer. [[Norsk Bygningsarbeiderforbund]] og [[Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund]] ble stifta i 1923, og [[Norsk Tekstilarbeiderforbund]] og [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]] i 1924. Etter disse avskallingene var det bare omkring 5500 medlemmer igjen i NAF. I 1947 ble også [[Norsk Tjenestemannslag]] grunnlagt, og i 1951 kom Norsk forbund for tekniske funksjonærer, nå [[Forbundet for ledelse og teknikk]]. Omkring 1960 begynte en snuoperasjon, og i 1985 hadde NAF igjen nådd et medlemstall på omkring 40 000. | ||
[[Erna Hagensen]] | [[Erna Hagensen (1957–2023)|Erna Hagensen]] var leder i NAF i perioden 2003–2019. Forbundets hovedkontor ligger i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 6 i Oslo. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* [https://arbeidsmandsforbundet.no/om-forbundet/var-stolte-historie/ Vår stolte historie], Norsk Arbeidsmandsforbund. | * [https://arbeidsmandsforbundet.no/om-forbundet/var-stolte-historie/ Vår stolte historie], Norsk Arbeidsmandsforbund. | ||
* Berntsen, Harald: ''Tolv menn og ei kvinne : portretter av de 13 lederne i Norsk Arbeidsmandsforbund fra 1895 til 2019.'' Pax forlag A/S, 2019. ISBN 9788253041124. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021110848139}}. | |||
* {{WP-lenke|Norsk Arbeidsmandsforbund|nb}}. | * {{WP-lenke|Norsk Arbeidsmandsforbund|nb}}. | ||
[[Kategori:Fagforeninger]] | [[Kategori:Fagforeninger]] | ||
[[ | [[Kategori:Landsorganisasjonen]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||
Nåværende revisjon fra 17. nov. 2023 kl. 12:36
Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) ble grunnlagt med navnet Det norske vei- og jernbanearbeiderforbund i Kristiania den 13. april 1895. Tre år senere endra det navn til Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, og dagens navn kom i 1900 da forbundet gikk inn i LO. Initiativtaker til opprettelsen var Olav Strøm, som ble forbundets første leder.
Per 2019 er det omkring 32 000 medlemmer i NAF. I tillegg til de opprinnelige bransjene innen anleggs- og bergverksvirksomhet, organiserer forbundet også blant annet tilsatte i vaktselskaper, parkeringsselskaper, bom- og bruselskaper, servicevirksomheten på Svalbard og Kystverket. De har også medlemmer fra virksomheter som ikke faller inn under andre fag- eller industriforbund.
Gjennom åra brøt flere yrkesgrupper ut og danna egne særforbund. Det gjelder blant annet Norsk sag-, tomt- og høvleriarbeiderforbund (1910), Norsk Papirarbeiderforbund (1913) og Norsk Papirindustriarbeiderforbund (1914). I 1920 var NAF allikevel det største forbundet med omkring 40 000 medlemmer. Det endte samme år, da Norsk Kommuneforbund ble utskilt og tok med seg mange medlemmer. Norsk Bygningsarbeiderforbund og Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ble stifta i 1923, og Norsk Tekstilarbeiderforbund og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund i 1924. Etter disse avskallingene var det bare omkring 5500 medlemmer igjen i NAF. I 1947 ble også Norsk Tjenestemannslag grunnlagt, og i 1951 kom Norsk forbund for tekniske funksjonærer, nå Forbundet for ledelse og teknikk. Omkring 1960 begynte en snuoperasjon, og i 1985 hadde NAF igjen nådd et medlemstall på omkring 40 000.
Erna Hagensen var leder i NAF i perioden 2003–2019. Forbundets hovedkontor ligger i Grubbegata 6 i Oslo.
Litteratur og kilder
- Vår stolte historie, Norsk Arbeidsmandsforbund.
- Berntsen, Harald: Tolv menn og ei kvinne : portretter av de 13 lederne i Norsk Arbeidsmandsforbund fra 1895 til 2019. Pax forlag A/S, 2019. ISBN 9788253041124. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk Arbeidsmandsforbund på Wikipedia på bokmål og riksmål.