Ola Hegerberg: Forskjell mellom sideversjoner
(mannen bak Ola Hegerbergs gate) |
(bilde av skolen, lenke) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb høyre|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. | '''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. | ||
Hegerberg | Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved [[Møre ungomsskole]] 1920-21, [[Kirkenes byfolkeskole]] 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24. | ||
Han ble ansatt ved den nyetablerte [[Fjellhamar skole]] i Lørenskog i [[1924]]. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i [[mellomkrigsåra]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han en viktig person i den militære [[Hjemmefronten|motstandskampen]] i Lørenskog. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]]. Fra vinteren [[1943]] satt han fengsla til krigen var slutt. | Han ble ansatt ved den nyetablerte [[Fjellhamar skole]] i Lørenskog i [[1924]]. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i [[mellomkrigsåra]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han en viktig person i den militære [[Hjemmefronten|motstandskampen]] i Lørenskog. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]]. Fra vinteren [[1943]] satt han fengsla til krigen var slutt. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
*''[[Aftenposten]]'', 20. november 1968 og 27. mars 1984. | *''[[Aftenposten]]'', 20. november 1968 og 27. mars 1984. | ||
*Artikkelen [[Ola Hegerbergs gate]] | *Artikkelen [[Ola Hegerbergs gate]] | ||
{{Norske | {{Norske skolefolk 1934}} | ||
*{{folketelling person|pf01036793002097|Ola Mikalsen|1900|Tingvoll herred}} | |||
{{DEFAULTSORT:HEGERBERG; OLA}} | {{DEFAULTSORT:HEGERBERG; OLA}} |
Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 13:23
Mal:Thumb høyre Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, Møre og Romsdal, død 22. mars 1984) var lærer. Lengst virka han i Lørenskog, der Ola Hegerbergs gate ble oppkalt etter han i 2005.
Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved Møre ungomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24.
Han ble ansatt ved den nyetablerte Fjellhamar skole i Lørenskog i 1924. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i mellomkrigsåra. Under krigen var han en viktig person i den militære motstandskampen i Lørenskog. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengsla til krigen var slutt.
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet Akershus Bibliotekforening og Røde Kors.
Hegerberg var gift med Margit f. Eikelid, datter av Anton og Oleane Eikelid.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 20. november 1968 og 27. mars 1984.
- Artikkelen Ola Hegerbergs gate
Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket