Ola Hegerberg: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde av skolen, lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. | '''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. | ||
Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved [[Møre ungomsskole]] 1920-21, [[Kirkenes byfolkeskole]] 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24. | Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved [[Møre ungomsskole]] 1920-21, [[Kirkenes byfolkeskole]] 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24. | ||
Han ble ansatt ved den nyetablerte [[Fjellhamar skole]] i Lørenskog i [[1924]]. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i [[mellomkrigsåra]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han en viktig person i den militære [[Hjemmefronten|motstandskampen]] i | Han ble ansatt ved den nyetablerte [[Fjellhamar skole]] i Lørenskog i [[1924]]. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i [[mellomkrigsåra]]. I 1936 ble han også ansatt som den første [[Lørenskog bibliotek|biblioteksjefen i Lørenskog]]. | ||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han en viktig person i den militære [[Hjemmefronten|motstandskampen]] i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]]. Fra vinteren [[1943]] satt han fengsla til krigen var slutt. | |||
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. | Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Lørenskog kommune]] | [[Kategori:Lørenskog kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Bibliotekarer]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1984]] | [[Kategori:Dødsfall i 1984]] | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 13:29
Mal:Thumb høyre Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, Møre og Romsdal, død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i Lørenskog, der Ola Hegerbergs gate ble oppkalt etter han i 2005.
Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved Møre ungomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24.
Han ble ansatt ved den nyetablerte Fjellhamar skole i Lørenskog i 1924. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i mellomkrigsåra. I 1936 ble han også ansatt som den første biblioteksjefen i Lørenskog.
Under krigen var han en viktig person i den militære motstandskampen i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengsla til krigen var slutt.
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet Akershus Bibliotekforening og Røde Kors.
Hegerberg var gift med Margit f. Eikelid, datter av Anton og Oleane Eikelid.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 20. november 1968 og 27. mars 1984.
- Artikkelen Ola Hegerbergs gate
Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket