Ola Hegerberg: Forskjell mellom sideversjoner
(om lærerboligen, overskrifter) |
(bilde) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Ola Hegerberg 1949.jpg|Ola Hegerberg i 1949, da han var formann for [[Ungdommens Røde Kors]].|Schrøder/Trøndelag Folkemuseum}} | ||
'''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. Under [[andre verdenskrig]] var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen. | '''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. Under [[andre verdenskrig]] var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Samfunnsengasjement == | == Samfunnsengasjement == | ||
{{thumb høyre|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «[[Sang til Lørenskog]]» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]]. | Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «[[Sang til Lørenskog]]» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]]. | ||
Sideversjonen fra 2. apr. 2014 kl. 09:30
Mal:Thumb høyre Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, Møre og Romsdal, død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i Lørenskog, der Ola Hegerbergs gate ble oppkalt etter han i 2005. Under andre verdenskrig var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen.
Bakgrunn
Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved Møre ungomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24.
Til Lørenskog
Han ble ansatt ved den nyetablerte Fjellhamar skole i Lørenskog i 1924. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i mellomkrigsåra. I 1936 ble han også tilsatt som den første biblioteksjefen i Lørenskog.
Motstandsmann
Under krigen var han en viktig person i den militære motstandskampen i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengsla til krigen var slutt.
Samfunnsengasjement
Mal:Thumb høyre Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet Akershus Bibliotekforening og Røde Kors. I 1950 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.
Hegerberg var gift med Margit f. Eikelid, datter av Anton og Oleane Eikelid. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse Gamleveien 208 på Bredde.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 20. november 1968 og 27. mars 1984.
- Artikkelen Ola Hegerbergs gate
Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket